Den årvisse fråtsingen i skattelistene er i full gang. Og med den følger de store fyndordene om hvorfor skattelistene bør publiseres.
Aller først: Det er ingen uenighet om at skattelistene har en lang historie i Norge. Men at noe har vedvart lenge er ikke en selvstendig begrunnelse for hvorfor det skal forbli slik.
I så måte var innstrammingen fra den rødgrønne regjeringen fra 2011 et velkomment tiltak. Pressen hadde da bevist, gjennom handling, at skattelistene var viktig kommersielt, ikke redaksjonelt. Utviklingen av egne applikasjoner basert på skattelistene, applikasjoner som forteller deg hvem som tjener mest der du er akkurat nå, er ikke et «avgjørende premiss for samfunnsdebatten».
Ordningen vi nå har, der man må logge seg inn på Skatteetatens sider for å sjekke ligningsopplysningene man vil, er et stort steg frem fra ordningen med søkemotoroptimaliserte skattelister på så godt som alle nettaviser i Norge. Men så lenge det er penger involvert i dette for avisene må vi kanskje regne med at det vil være tilhengere av offentlige skattelister.
Hvorfor er så Skattebetalerforeningen motstander av de offentlige skattelistene?
Aller først: Vi mener hensynet til den enkelte bør veie tyngst, og at dette er personlige opplysninger. I tillegg kommer det faktum at listene ofte er beheftet med en god del feil. Det kommer for eksempel årlig rundt 90.000 skatteklager inn til Skatteetaten, og mange av disse får medhold. Vi har til gode å se disse rettelsene få samme oppmerksomhet som de opprinnelige tallene – som altså er feil.
Innsyn i dagens skattelister gir en begrenset informasjon om den enkelte. I en god del tilfeller er tallene i skattelistene litt eller sterkt misvisende. For eksempel kan det være mange gode grunner til at en skattyter står oppført med 0 i inntekt og/eller formue. Dersom man, ut fra å se en enkeltpersons opplysninger, bruker denne informasjonen som utgangspunkt for å diskutere skattesystemet, er man ikke nødvendigvis på rett vei.
Dernest kommer presentasjonen av dette. Vi ser ikke at interessen for tallene og de store festtalene om at det er nødvendig samsvarer med pressedekningen. Hovedfokuset i pressen i dag er en gjennomgang av hvilken kjendis som tjente mest i 2012 – basert på tall som kanskje er feil eller misvisende.
Skulle man diskutert systemet burde man, slik for eksempel Carsten Pihl i Dine Penger foreslår, fått bedre, men anonyme, opplysninger om skattebetalerne. Men det er få som tar til orde for en slik løsning, kanskje fordi det ikke genererer like mange lesere på de forskjellige nettavisene?
Man tenker ofte at motstanden mot skattelistene bunner ut i at man vil beskytte de rike, slik at ingen skal se hva de betaler. Dette er egentlig en argumentasjon som er snudd på hodet.
En undersøkelse som ble utført på vegne av Skattebetalerforeningen for noen år siden viser at det er de med lavest inntekt som er de sterkeste motstanderne av offentlige skattelister. Dette er en gruppe som kanskje føler at de blir hengt ut når personlige forhold blir offentlige.
Så kan man spørre: Er det statens oppgave å offentliggjøre opplysninger som omtrent halve Norges befolkning er imot – og som mange mener rammer en selv? Vi mener det bør være opp til den enkelte å stå frem med disse opplysningene – man trenger ikke å offentliggjøre dem med tvang.
