Norge har et inntektsskattenivå som ikke er høyest i Europa, men ei heller er blant de laveste.
Samtidig har vi ulike skattetyper som blir flittig diskutert, og i vinter kommer vi antagelig til å få en langvarig skattediskusjon etter at det regjeringsnedsatte utvalget ledet av SSB-sjef Hans Henrik Scheel har lagt frem sin innstilling om hvordan skattesystemet kan innrettes.
For å møte den internasjonale skattekonkurransen i selskapssektoren, vil utvalget trolig foreslå å senke skattesatsen for bedrifter. Dette er forståelig, men vi er spente på hvordan inndekningen skal komme. Vil utvalget for eksempel foreslå en statlig eiendomsskatt?
Vi har, i de siste årene, også hørt flere og flere røster som har hevet seg i den politiske diskusjonen og krevd høyere skatt, og pekt på fremtidige utfordringer i det offentlige som årsak til kravet.
Det er legitimt at det kommer en diskusjon rundt finansieringen av velferdsstaten når Norge etter hvert går mot slutten av oljealderen, og vi kan nå et punkt der vi har høyere utgifter enn inntekter.
Det er imidlertid en kortslutning kun å se på skatt som en løsning.
Norge har, til tross for noen utfordringer på enkelte felter, et svært velfungerende skattesystem. I fjor ble 98,3 prosent av den fastsatte skatten innkrevd. Man kan mislike elementer ved skattene, men det er åpenbart et gode for samfunnet at de fastsatte skattene blir betalt.
Vi ser imidlertid ofte at utgiftssiden svulmer opp og blir unødvendig stor. Det synes som om det offentlige rett og slett ikke har den samme kontrollen på penger som går ut. Foruroligende ofte ser vi at lite gjennomtenkte prosjekter, dårlig styring av prosjekter eller uheldige prioriteringer fører til at penger regelrett sløses bort.
Regjeringen har satt ned en egen produktivitetskommisjon som skal gjennomgå det offentlige for å se hva man kan gjøre for å bli mer effektive – og det er vel og bra. Men den konkrete sløsingen vi ser rundt oss hver dag blir ikke adressert på samme måte.
Å få bukt med sløsingen er viktig av flere grunner. Den politiske høyresiden vil kanskje si at mindre sløsing skaper rom for lavere skatter, mens venstresiden kanskje vil hevde at mindre sløsing skaper rom for en utbygging av velferdsstaten. Begge deler er bedre enn at pengene sløses bort.
For at skattesystemet skal fungere optimalt og vi skattebetalere skal forbli lojale skattytere må vi også se at skattepengene brukes på en fornuftig måte. I det øyeblikket mange opplever at skattepengene forsvinner inn i et sort hull, eller enda verre: at de sløses bort, forvitrer også legitimiteten til skattesystemet.
