I vinter fikk et ektepar som driver som melkebønder i Trøndelag mye oppmerksomhet i Dagens Næringsliv. Ekteparet ble etterberegnet 2,8 millioner kroner i moms fordi de hadde krysset av feil i et søknadsskjema. Saken illustrerer dessverre godt hva som altfor ofte skjer i slike saker. Men snart kan denne momsfellen være historie.
For de som ikke kjenner saken, kan det være nyttig å ta en liten gjennomgang for å vise hvordan små feil slår ut.
I tillegg til å være melkebønder leide ekteparet også ut fjøs til sine naboer, et såkalt samdriftsfjøs. Hovedregelen er at det skal beregnes moms av alle varer og tjenester. Det finnes imidlertid unntak. For eksempel er salg og utleie av fast eiendom spesielt unntatt fra moms.
Men, og her er det lett å trå feil, hvis leietakeren din driver momspliktig virksomhet, kan du som utleier velge å søke om frivillig registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Det gjør du ved å sette et kryss i en rubrikk på søknadsskjemaet. Da får både du som utleier og leietakeren din fradrag for moms, og det er nettopp hensikten med frivillig registrering. Man unngår at momsen «bakes inn» som en (unødvendig) kostnad hos utleier og leietaker.
I praksis har ordningen med frivillig registrering fungert som en felle for de utleiere som allerede er momsregistrert. Enten man driver gårdsbruk, butikk eller fabrikk er det lett å tenke at det også skal beregnes moms når virksomheten starter å leie ut lokaler. Husleien faktureres med moms og beløpet innberettes på omsetningsoppgaven sammen med krav om fradrag.
Konsekvensene av det manglende krysset er like i disse tilfellene: Staten taper ikke noe på at det blir gjort en formell feil. Dersom utleier hadde gjort papirarbeidet korrekt, ville han hatt fradragsrett. Utleieren har ingen fordeler han ellers ikke ville hatt.
Dette strider mot hensikten med frivillig registrering, som er at utleier og leietaker skal få fradrag for moms. Det er derfor absurd at noen på grunn av et rigid regelverk blir sittende igjen med krav om ikke bare å betale tilbake momsfradraget, men også betale renter og tilleggsavgift, fordi de har gjort en formalfeil uten reell betydning.
Reglene om frivillig registrering av utleier har vi hatt siden momsreformen i 2001. I løpet av disse 11 årene har det vært utallige utleiere som har mistet fradraget på grunn av skjemaglipp. I 2007 kom den første rettsaken og siden har det vært cirka 10 saker for domstolene om dette spørsmålet.
Akkurat i denne saken endte til slutt godt for melkebøndene. Etter politisk press revurderte Skatteetaten sitt standpunkt, og kom til at utleie av samdriftsfjøs er så spesiell bruk av fjøset at det ikke kan klassifiseres som utleie av fast eiendom. Det er derfor ikke nødvendig med frivillig registrering. Revurderingen får også betydning for andre samdriftsbønder som tidligere har blitt etterberegnet moms, renter og tilleggsavgift.
Men er det bare bøndene som slipper momsfellen? Det gjenstår å se. Finansdepartementet skal nå se på reglene for utleiere generelt, og vurdere om det skal bli momsplikt for alle som leier ut næringseiendommer. Det betyr i så fall at ordningen med frivillig registrering vil opphøre. Og med det vil momsfellen også bortfalle.
I mellomtiden har Skatteetaten i løpet av sommeren fått tommelen ned i en lignende sak. Klagenemnda for merverdiavgift opphevet et vedtak om etterberegning, med den begrunnelse at man må avvente nye regler fra Finansdepartementet. Hvis ikke blir det forskjell mellom de som driver samdriftsfjøs og andre som leier ut eller deler lokaler.
Reglene for moms er ofte firkantete, med den begrunnelse at de skal være enkle å praktisere. Når man ser hvor uheldig utslagene kan bli og at resultatet ikke stemmer med hensikten bak bestemmelsene er det viktig å endre reglene. Det er derfor bra at klagenemnda har satt ned foten i denne saken, og forhåpentligvis fortsetter å gjøre det i andre lignende saker. Det kan ikke være en regel for bønder og en annen, mye strengere, regel for alle andre