Skatteklagenemndene har normalt siste ordet ved behandlingen av skattesaker. Nemndene bør derfor bemannes med skatteeksperter som kan faget godt.
Dersom du mener skatteoppgjøret ditt er feil, har du to klagemuligheter: I første klageomgang behandler skattekontoret selv klagen. Ved klage på skattekontorets vedtak, avgjøres klagen av skatteklagenemnda, som er siste ordinære klageinstans. Skattekontoret skriver innstillingen til vedtak, mens nemnda tar den endelige avgjørelsen. Det uheldige i at skattekontoret – som i praksis er part i saken – skriver innstillingen, skal jeg la ligge her, og i stedet konsentrere meg om skatteklagenemndenes sammensetning.
I dag pekes skatteklagenemndene ut av fylkestinget. To tredeler av medlemmene skal ha «formell utdanning innen økonomi, regnskap eller jus og yrkeserfaring som omfatter minst ett av disse områdene», jf. forskrift om oppnevning, sammensetning og organisering av skatteklagenemndene § 3.
Etter mitt syn er to ting galt med skatteklagenemndene.
For det første stilles det ikke formelle kompetansekrav til en tredel av medlemmene. Jeg har vanskelig for å se hvordan disse medlemmene kan foreta en reell etterprøving av skattekontorets innstilling. En må ha respekt for at skatterett er et eget fag – og et komplisert fag. En kan vanskelig etterprøve skattekontorets forslag til vedtak dersom en ikke behersker faget skatterett. Det bør være selvfølgelig at det stilles krav om skattefaglig kompetanse til alle medlemmene.
For det andre er det etter mitt syn nødvendig å stramme inn på det allerede eksisterende kompetansekravet – lovens krav favner for vidt. Økonomer og jurister som ikke har arbeidet med skatterett har knapt bedre forutsetninger enn andre til å vurdere hva som er riktig løsning i en skattesak. Også blant regnskapsførerne er kompetansen innen skatterett varierende.
Det bør være et krav for å sitte i skatteklagenemndene at en har relevant utdanning og god erfaring innen skatterett.
En må ha faglig trygghet for å vurdere skattekontorets innstilling til vedtak på selvstendig grunnlag. En må forstå hvor og i hvilke saker det kan være tvil, hva som er vurderinger, hva som er selvsagt, hvilke tolkninger som kan være tvilsomme, hvor faktum er usikkert, hvilken konsekvens dette skal ha, mv. Er det kanskje relevante momenter skattekontoret ikke har vurdert? Disse vurderingene krever erfaring og kunnskap.
Det er sentralt for rettssikkerheten at skatteklagenemndene er faglig sterke. I praksis har de det siste ordet i de aller fleste saker. Det er på grunn av kostnadene ofte ikke et reelt alternativ å bringe saken inn for domstolene. I tillegg er det slik at domstolene har begrenset prøvelsesrett i skjønnssaker: Det skal svært mye til for at en domstol skal underkjenne for eksempel en skjønnsligning, selv om nemndas skjønn ikke fullt ut samsvarer med det mest sannsynlige faktum.
Skattebetalerforeningen vil i 2013 arbeide for at nemndene profesjonaliseres.
Rolf Lothe
