«Dersom du ikke sjekker selvangivelsen nøye nok risikerer du tilleggsskatt på opp til 60 prosent», er et av budskapene til Skatteetaten i selvangivelsesperioden. Etter Skattebetalerforeningens syn er tilleggsskatt en straff som ofte ikke står i forhold til «forbrytelsen».
For fire år siden kom det nye regler om tilleggsskatt. Daværende finansminister Kristin Halvorsen lovet den gang at unntak fra tilleggsskatten ved «unnskyldelige forhold hos skattyter, for eksempel der manglende opplysninger fra skattyteren skyldes en vanskelig livssituasjon, skal brukes mer enn i dag.»
Disse unnskyldningsgrunnene ble ikke praktisert slik intensjonen var. Dette kom tydelig frem i fjor, da Finansdepartementet fant grunn til å skrive brev til Skattedirektoratet for å presisere at man oftere skal unnta skattyter tilleggsskatt.
I brevet het det blant annet: «Skattedirektoratet har derfor ansvar for å utarbeide retningslinjer som sikrer mer utstrakt bruk av unntaket for unnskyldelige forhold i tråd med intensjonene ved siste lovendring (vår utheving).»
I mellomtiden har for mange skattytere blitt ilagt tilleggsskatt på til dels betydelige beløp. Etter årets selvangivelse kommer sikkert enda flere til å bli ilagt tilleggsskatt for forglemmelser eller relativt små feil.
En begrunnelse for å ilegge tilleggsskatt er at feilen fører til at skatten er eller kunne vært satt for lavt. Vi mener at det i mange tilfeller ikke er en reell risiko for at feilen/forglemmelsen fører til at skatten kunne vært satt for lavt. Dette henger sammen med hvordan ligningsarbeidet nå utføres. 80 prosent av selvangivelsene får kun en maskinell behandling. Avvik mellom grunnlagsdata og selvangivelsen blir veldig enkelt oppdaget. Dermed er det risikoen for skatteunndragelse når Ola Nordmann glemmer å sjekke en enkeltpost på selvangivelsen ytterst marginal, ettersom dette i veldig stor grad uansett blir maskinelt fanget opp i ligningsarbeidet.
Det bringer oss til neste punkt: Feil blir straffet for hardt. Regelendringene fra 2009 innebar også at tilleggsskatt med lav sats ble fjernet, noe man reverserte i forbindelse med revidert statsbudsjett i 2012. Nå er den lave satsen på 10 prosent av det beløpet som er eller kunne vært unndratt beskatning.
Etter Skattebetalerforeningens oppfatning er også denne satsen for høy.
Et standardisert gebyr i stedet for en sats ville vært en langt bedre reaksjonsform for det som i mange tilfeller er bagatellmessige feil. I blant har vi sågar sett at det er Skatteetaten som har gjort feil – like fullt blir skattyter ilagt tilleggsskatt. En straffereaksjon på 10 prosent av beløpet som «kunne vært» unndratt beskatning er dermed fortsatt for hard straff, selv om det er bedre enn tidligere. Legitimiteten til skattesystemet bedres ikke gjennom knallharde straffer for relativt uskyldige feil.
