Godt forslag om formuesskatt

Stig Flesland

Kun de rikeste skal betale formuesskatt dersom Høyre får gjennomslag for nytt forslag. Det er et godt forslag, og et steg i riktig retning.

 

De siste årene har formuesskattedebatten dreid om to akser.

Den ene er om de «superrike» som man mener ikke skal bli nullskattytere.Den andre er om norske bedriftseiere som må ut med beløp utenlandske konkurrenter slipper å betale.

Med dagens offentliggjøring av partiets ambisjoner når det gjelder formuesskatten, klarer Høyre å løse opp denne knuten.

I forslaget til nedtrapping av formuesskatten fremkommer det at Høyre vil heve bunnfradraget til 20-25 millioner kroner, og samtidig redusere satsen fra 1,1 til 0,5 prosent. Dessuten foreslår partiet at verdsettelsen av næringseiendom gradvis justeres opp mot nivået på «andre investeringer».

Dette synes vi er et godt forslag av flere årsaker.

For det første har partiet gått bort fra det nokså ulne begrepet «arbeidende kapital». Skulle man velge å forfølge dette sporet videre vil det innebære en kraftig byråkratisering av formuesskatten ettersom ingen helt har klart å vise frem hva «arbeidende kapital» er. Dette var også et spor som diskriminerte banksparing, og det virker urimelig å straffe skattebetalere som har vært flinke til å spare gjennom et langt liv, men som ikke har bedrevet skatteplanlegging og heller valgt å sette pengene i banken.

Dernest har man valgt å videreføre den gode politikken som er ført de siste årene når det gjelder å heve bunnfradraget – om enn mye mer enn dagens regjering har gjort. Vi er av den oppfatning at dette er et godt grep, selv om vi gjerne skulle sett at hele formuesskatten forsvant.

Med dagens forslag beholder man formuesskatten for de rikeste, om enn på et noe lavere nivå, samtidig som man fjerner den ulempen norske bedriftseiere og flittige sparere har hatt.

Til sammen utgjør dette grepet 12 milliarder i redusert skatteinngang. Velferdsstaten vil ikke gå under av den grunn. Det vet også dagens regjering. Så er spørsmålet om dette er noe som vil bli høyt prioritert ved et regjeringsskifte. Der er det fortsatt noe tvil.