Spørsmålet ser ikke ut til å være om regjeringens politikk fører til at flere får formuesskatt på grunn av høye boligverdier – spørsmålet er når.
Søndag varslet finansminister Sigbjørn Johnsen at han i oktober kommer til å presentere en skatteøkning for en rekke boligeiere. Meldingen om dette kommer litt over et halvt år etter at forrige skatteøkning kom, og under fire år etter at Finansdepartementet mente at man nesten måtte være paranoid for å tro på denne type skatteøkninger.
Det nye systemet for ligningsverdier på boliger, som ble innført i forbindelse med statsbudsjettet i 2009, har vist seg å være en effektiv måte å øke skatten på bolig.
I første omgang har man økt ligningsverdien av de såkalte sekundærboligene kraftig. Dette er boliger man eier, men som ikke blir regnet som den boligen du bor i. Rent pr-messig er dette fremstilt som spekulantboliger fra regjeringens side. Boliger som eies av rike mennesker som har for mye penger og vil bruke kapitalen til å kjøpe en utleiebolig.
Riktignok er bildet noe mer fragmentert enn som så, men den hele og fulle sannheten passer ikke alltid inn når man skal tegne et bilde.
– Det vanlige bildet av en som eier sekundærbolig er en utleier eller spekulant. Men det er viktig å huske at dette vil inkludere alle som har en bolig nummer to med boligstandard. Det vil inkludere fritidsboliger som er regulert til helårsbolig. Det vil inkludere tilfeller hvor man har kjøpt bolig til barn eller annet familiemedlem, og alle de tilfellene hvor folk må ha pendlerbolig fordi de ikke får jobb på hjemstedet. Og det inkluderer alle som jobber utenlands og må leie ut i perioder, uttalte Gry Nilsen, advokat og fagsjef i Skattebetalerforeningen, til VG.
I 2009 kunne man typisk se for seg at ligningsverdien (20 prosent av markedsverdi) av en sekundærbolig på 100 kvadratmeter var knappe 500.000. Til neste år vil den samme sekundærboligen, med tilnærmet uendret prisvekst, ha en ligningsverdi på over 1,9 millioner kroner.
Det store spørsmålet nå er imidlertid ikke hvor høy ligningsverdien for sekundærboliger kommer til å bli, her stopper man neppe ved 60 prosent, det store spørsmålet er når regjeringen gyver løs på ligningsverdien av primærboligene.
I dag skal denne i utgangspunktet være 25 prosent av en beregnet markedsverdi, men likevel med et maksimalt tak på 30 prosent.
Man trenger ikke å være paranoid for å tro at denne satsen øker. Det holder, for å bruke Finansdepartementets egne ord fra 2009, å bedømme dem etter det de faktisk gjør.
