Da Jens Stoltenberg var statsminister forrige gang hadde regjeringen et rent flertall på Stortinget. Dermed visste man at det statsbudsjettet finansministeren presenterte var det som, med svært høy grad av sannsynlighet, ville bli vedtatt to måneder etter.
Med den rødgrønne regjeringen så vi også flere ganger at det kom forslag i statsbudsjettet som gav store utslag for den enkelte skattyter og skapte liten forutsigbarhet på skattefeltet.
Det ferskeste eksemplet i så måte var forslaget som kom i budsjettet for 2014, der det ble foreslått nye skatteregler ved salg av bolig. Dette var et grep som skulle ramme dem som eier flere boliger, leier ut og som ønsker å selge skattefritt. Botidsmodellen, som heldigvis aldri ble en realitet, ville gitt beskjedne inntekter til statskassen, men til gjengjeld ville den vært svært problematisk for boligeiere.
Et annet eksempel på uforutsigbarhet finner vi i statsbudsjettet for 2012, der skattereglene for tomannsboliger ble endret. Det innebar at utleiere fikk helt nye regler å forholde seg til kun to måneder etter at forslaget kom på bordet.
Det normale når man vil gjøre store endringer i lovverket er å sende forslaget ut på høring til instanser som kan faget godt. På den måten belyser man forslaget bredt, og eventuelle negative konsekvenser som ikke var tilsiktet kan bli avdekket før lovforslaget blir en realitet.
Med dagens regjering er situasjonen litt annerledes enn hva tilfellet var med den forrige regjeringen. Det er en mindretallsregjering, noe som gjør at politikerne kanskje er litt mer lydhøre for negative konsekvenser og reaksjoner som måtte komme på forslagene i statsbudsjettet. Det bør derfor være lettere å snu når man får mange innspill som indikerer at beslutningen i budsjettet kan være feil.
Et eksempel i så måte er forslaget om å øke grensen for avgiftsfri import fra 200 til 500 kroner
I flere år har norske forbrukere ivret for å øke denne grensen, men bedriftenes synspunkter har ikke kommet frem like klart. Da forslaget ble fremlagt i begynnelsen av oktober, uten at man på forhånd hadde kartlagt hva dette ville innebære, var reaksjonene unisone fra næringslivet: Forslaget er svært problematisk for handelsnæringen i Norge.
Skal vi tro Virke, som organiserer varehandelen, truer forslaget flere tusen norske arbeidsplasser og dermed norske bedrifter innen denne næringen. Uavhengig av om Virkes anslag er helt presist eller ikke: Det er åpenbart at et forslag som er så omgripende bør utredes før man hastevedtar det med nær umiddelbar virkning.
Skatte- og avgiftsreglene skal være både forståelige og forutsigbare. Forslag til endringer bør dermed også være gjennomtenkte.