22. juni kom det en proposisjon som enn så lenge ikke har skapt de store overskriftene. Proposisjonen er basert på forslag fra Skatteunndragelsesutvalget – som la frem sin rapport i februar 2009. Det tok dermed tre år, godt og vel, fra Skatteunndragelsesutvalgets rapport var ferdig på høring til proposisjonen var ferdig. Og selv om det har tatt lang tid å komme frem til de foreslåtte endringene i ligningsloven, vil vi tro at man i Skatteetaten er fornøyde.
Frykten for skatteunndragelser i milliardklassen er nemlig stor i Norge. Så stor at man nå vil gi Skatteetaten svært vide hjemler til å avkreve både deg som privatperson og næringslivet for øvrig informasjon som er eller kan være nødvendig for å fastsette hvor mye «noen» skal betale i skatt og/eller avgift. Denne «noen» kan være hvem som helst, og proposisjonen vil derfor gi Skatteetaten en svært innholdsrik verktøykasse når det gjelder å avsløre skatteunndragelser.
Det gir derfor ikke særlig høye odds å gjette på at den hyppig omtalte Skattekrimavdelingen i Skatteetaten jublet – eller i det minste smilte bredt – 22. juni.
I utgangspunktet er kampen mot svart økonomi en kamp vi håper blir tronet med seier. Men samtidig er det viktig å kunne balansere behovet for kontroll med kravet om personvern. I så måte er vi usikre på om den nye proposisjonen innehar den rette balansen.
For å ta et eksempel. Med vide fullmakter kan vi fort havne i en situasjon der Skatteetaten samler inn store mengder såkalt «overskuddsinformasjon». Dette er for øvrig et uttrykk som er flittig brukt når man snakker om etterretning og overvåkning.
I sitt høringssvar poengterte Datatilsynet at det » fremstår som nødvendig å presisere nærmere hvilke opplysninger det er tale om» å innhente – nettopp for å hindre innsamlingen av for mye informasjon.
Det avfeier Finansdepartementet i proposisjonen. I stedet skriver de at kontrollhjemlene bør være vide nok til å ta høyde for senere endringer i skatte- og avgiftsreglene. Dessuten gjøres det et poeng av at hensynet til personvern uansett teller tyngre enn skattereglene, og derfor er det unødvendig å presisere dette i regelverket. Avgrensningen mot personvernet gjøres åpenbart best i rettssaker, ikke i loven.
Finansdepartementet ser imidlertid behovet for enkelte presiseringer, men det er mer av praktisk art. En utvidet hjemmel kan nemlig by på praktiske problemer for deg og meg når vi skal oppfylle opplysningsplikten. Rett og slett at det kan ta lang tid. Det problemet skal løses ved at skatte- og avgiftsmyndighetene må derfor spesifisere sin forespørsel på en slik måte at det ikke «byr på for store vanskeligheter for de opplysningspliktige å oppfylle sine plikter.»
I sin høringsuttalelse skriver Skattedirektoratet at det «ikke gis eksempler på hvilke opplysninger som kan kreves, da dette vil kunne sette en standard og medføre diskusjoner om rekkevidden av bestemmelsen».
En slik uttalelse setter i grunnen standarden for hva vi kan forvente oss av «Lex Skattekrim».
Stig Flesland
