Med et pennestrøk har regjeringen sørget for at vi kommer til å se en kraftig økning i eiendomsskatten de neste årene.
Like før påske sendte Finansdepartementet ut et høringsnotat (les hele notatet her)
Rent praktisk innebærer forslaget fra Finansdepartementet at kommunene slipper å utvikle egne systemer for å taksere boligeiendommer når det allerede foreligger en ligningsverdi som Skatteetaten benytter. Denne ligningsverdien bygger som kjent i sin tur på statistikk fra SSB, og den tar hensyn til at boligprisene endres. Ligningsverdien vil altså følge prissvingningene i markedet.
Dermed endrer man også hvordan eiendomsskatten hittil har vært utskrevet. Med dagens eiendomsskatteregler skal en takst gjelde i minst 10 år. Forslaget innebærer derfor at eiendomsskatten vil skrus opp årlig så lenge det er prisøkning. Som Finansdepartementet selv sier:
Dersom trenden med stigende boligpriser fortsetter, bidrar dette isolert sett til å øke eiendomsskattegrunnlaget og dermed kommunenes inntekter fra eiendomsskatt på bolig, alt annet likt.
I tillegg antar Sigbjørn Johnsens fagøkonomer at flere kommuner nå vil bli fristet til å skrive ut eiendomsskatt ettersom det vil bli langt lettere å gjøre nettopp det:
Ettersom eiendomsskatten er en frivillig kommunal skatt, og det nye systemet er en frivillig løsning, er det vanskelig å anslå hvordan forslaget vil påvirke kommunenes samlede eiendomsskatteinntekter. Det er likevel rimelig å anta at de samlede eiendomsskatteinntektene vil øke. Dette skyldes både at flere kommuner vil ønske å innføre eiendomsskatt i hele kommunen, og at kommuner som skal omtaksere eiendommer ikke utsetter dette utover gjeldende 10-årsgrense.
I sum: Nå blir det så lett å innføre eiendomsskatt at vi kommer til å se et kraftig hopp i både antall kommuner som velger å ha eiendomsskatt og hvor mye skatt de driver inn. Slik sikrer man milliarder i skatteinntekter – uten å bryte skatteløftet – med et pennestrøk.
Stig Flesland