Med ujevne mellomrom dukker diskusjonen om økt boligskatt opp. I vinter har mange vært aktive. Fra tilhengerne av økt boligskatt fremføres det særlig to argumenter, nemlig at økt boligskatt vil dempe en eventuell boligboble, og at det samfunnsøkonomisk er gunstig med høyere boligskatt enn i dag. Argumentene har ikke endret vårt standpunkt: Skattebetalerforeningen er fortsatt tilhenger av lav boligbeskatning.
For det første: Vi har liten tro på at økt boligskatt vil føre til mer stabile boligpriser. Økt skatt vil nok sannsynligvis føre til at pristoppene blir lavere, fordi en vil være villig til å betale mindre for en bolig når den blir dyrere å eie. Vi kan imidlertid ikke forstå annet enn at bunnene vil bli tilsvarende lavere. Og da er vi like langt; boligprisene vil ikke bli mer stabile. Land med betydelig høyere beskatning av bolig enn Norge, har vært igjennom alvorlige krakk på eiendomsmarkedet. Boligbobler har altså fått utvikle seg, til tross for høy skattlegging. Det er derfor lite som tyder på at økt skatt på bolig hindrer eventuelle bobletendenser.
Når det gjelder argumentet om samfunnsøkonomisk lønnsomhet, fremheves det gjerne at lav skatt på bolig fører til en overinvestering i bolig. Synspunktet er at pengene kunne gitt bedre avkastning andre steder, og at det derfor er samfunnsøkonomisk gunstig å heve skatten på bolig. Dette er kanskje riktig, isolert sett. Samfunnsøkonomisk nytte, slik argumentet er blitt presentert i debatten, er likevel bare et argument på linje med andre argumenter, ikke et argument som går utenpå alle andre argumenter. En bredere vurdering er etter vår oppfatning nødvendig.
Lav skatt på bolig er en del av en boligpolitikk som har medvirket til at de aller fleste av oss eier boligen vi bor i. Dette er positivt og viktig – bolig er på mange måter et formuesobjekt i en særstilling. Det har en egenverdi at boligmassen er av god kvalitet, og det er med på å skape sosial trygghet at de fleste av oss eier boligen selv. Dette er goder som det er vanskelig å sette en prislapp på i en samfunnsøkonomisk vurdering.
Vi er videre skeptiske til en beskatningsform som går ut på å beskatte bruttoverdier, slik eiendomsskatten er. Beskatning av bruttoverdien betyr at en må betale skatt av eiendommens fulle verdi, selv om eiendommen er belånt til pipa. To personer med samme eiendom, men med helt forskjellige økonomiske virkeligheter, betaler altså den samme skatten.
Eiendomsskatten er også problematisk ved at egen bolig ikke gir noen avkastning en kan betale skatten med. Det hevdes riktignok at boligen gir en avkastning, og at avkastningen er at eieren selv bor der. Dette er kanskje teoretisk riktig, men argumentet møter nok liten forståelse hos den som ikke har kontanter å betale skatten med. Slik sett kan eiendomsskatten ha usosiale virkninger; den er forholdsvis uproblematisk for de med penger, men svært problematisk for de uten penger.
Det hevdes av og til i debatten at eiendomsskatt kan være sosialt gunstig, både fordi en kan vri beskatningen fra de som eier bolig til de som leier bolig, og fordi en gjennom bunnfradrag kan innrette beskatning på en slik måte at bare de med de mest verdifulle boligene får utlignet skatten. Det siste synspunktet har vi liten tro på: Skal staten få inn penger så det monner, er det den jevne skattebetaler som må betale, det har liten effekt i statskassen å skattlegge noen få store eiendommer. Det førstnevnte argumentet kan ha en viss relevans. Spørsmålet er likevel om ikke leieprisene ville blitt negativt påvirket av økt skatt på bolig. I den grad utleier kan velte beskatningen over på leietaker, mister argumentet sin vekt.
Det har også vært trukket frem at økt eiendomsskatt vil gjøre skattesystemet mer robust. Tanken er at jo flere ben skattesystemet står på, jo stødigere står det. Et robust skattesystem kjennetegnes videre ved at det er vanskelig å unndra skatt, noe eiendomsskatten kan bidra til ved at eiendom ikke kan flyttes og er vanskelig å skjule. Etter vårt syn har dette argumentet større vekt i økonomier med dårligere fungerende skattesystemer, hvor en stor del av økonomien er svart. I Norge fungerer skattesystemet godt, de aller fleste betaler den skatten de skal, og slik sett har argumentet liten vekt her.
Og bare så det er sagt: Vi har liten tro på at andre skatter settes ned dersom boligskatten, mot formodning, skulle øke.
