Hvert eneste år bruker staten mer penger enn året før. For mange politikere virker løsningen å være høyere skatter. Lokalpolitikere landet over innfører eiendomsskatt mens rikspolitikere vil plusse på skattene med milliarder. Dette er en for lettvint løsning.
Når man befinner seg i en organisasjon som Skattebetalerforeningen får man på mange måter innsyn i to vidt forskjellige verdener. Snakker vi med myndighetene, og leser brev eller rapporter fra disse, fremkommer det at de mener skatt er en inntekt. For staten er det helt korrekt. Skattene skal være med på å finansiere vår felles velferd.
Men på den andre siden har vi en helt annen betydning av ordet, den som for de aller fleste er den mest naturlige. Og det er at skatt er en utgift. Det er en utgift for våre mange tusen medlemmer – og for alle andre skattebetalere i Norge.
Det er heller ikke en ubetydelig utgift. For enkelte kan utgiften sågar overstige inntektene man har arbeidet for det enkelte året – slik at man må tære på oppsparte midler.
Vi i Skattebetalerforeningen er ikke motstandere av høyere skatter, selv om mange leser oss dithen. Vi vil heller kalle oss tilhengere av at man bruker skattepengene våre best mulig – og med respekt.
Mye av det offentliges pengebruk er selvsagt nyttig og nødvendig, som for eksempel at vi har en velferdsstat vi er stolte av. Like fullt ser vi stadig vekk unødig sløsing med penger i det offentlige. Som for eksempel på Hamar – der man har bygd et stupetårn. Opprinnelig skulle tårnet koste 1,5 millioner kroner. Nå er prislappen anslått å bli 20 ganger høyere – uten at man en gang vet om tårnet kommer til å bli ferdigstilt.
Dette er en historie man gjerne kan le av. Og det er lov. Men det er også all mulig grunn til å ta den på alvor. For dette er ikke en unik historie. Overalt i Norge finnes det lignende historier. Historier om sløsing med penger. Våre penger.
Når politikere diskuterer hvordan vi skal løse fremtidige utfordringer i Norge, som for eksempel at det blir færre arbeidende og stadig flere pensjonister, så fokuseres det altfor ofte på den lettvinte løsningen: Høyere skatter.
Vi ser det i Kommune-Norge, der den enkleste løsningen ofte er å innføre eiendomsskatt, slik at man kan få råd til kulturhuset – eller stupetårnet. Og vi ser det i rikspolitikken, der mange tar til orde for å øke skattene uten å se på andre deler av økonomien.
Høyere skatter er en løsning som ikke tar problemet ved roten. Det brukes for mye penger i Norge, og stupetårn som ikke blir ferdigstilt er et symptom i så måte. Svaret er ikke høyere skatter. Svaret er respekt for våre felles penger.