Illustrasjonsbilde, Colourbox
Hvis noen kikker deg i kortene når skattelistene blir lagt ut i år så får du vite det. Og det er helt ok.
I flere år har det vært en ukultur når det gjelder norske skattelister. Pressen har konkurrert om å stå tidligst opp og lage flest mulig saker om hvem som har tjent mest av forskjellige kjendiser og lagt ut omfattende lister der det fremkommer hvor mye hver enkelt tjener.
På det verste ble det også laget egne applikasjoner som koblet sammen kartopplysninger med skattelistene, slik at du kunne gå rundt og sjekke skattelisteopplysninger i nabolaget eller i et annet nabolag.
At tilgangen til skattelistene har blitt kraftig strammet inn er derfor nødvendig – og gledelig. Når du og jeg skal tåle så inderlig vel at det offentliggjøres hva vi betaler i skatt og hvilken skattbar inntekt og formue vi har, så bør de som sjekker disse opplysningene også kunne gjøre det i dagslys.
For selv om pressen og mange andre hevder at lønn ikke er så personlig at det må beskyttes, så føles det slik for mange. Hva man tjener er et personlig anliggende.
Undersøkelser Skattebetalerforeningen har utført viser at mange som tjener godt gjerne bruker skattelistene til å jekke opp egen lønn. De som tjener aller mest vet at skattelisteopplysningene er lite dekkende for å beskrive hvor mye de har i inntekt og formue, og i de aller fleste tilfeller også lite dekkende for å beskrive det samlede skattebidraget til fellesskapet.
Blant de som tjener minst har det vist seg at motstanden mot skattelistene er størst. Og det er forståelig at motstanden kommer der, selv om de nok kunne ha hatt det verre.
Forestill deg bare at følgende sak blir presentert i en nettavis nær deg i løpet av oktober:
«Du vil ikke tro hvor lite disse bidro med til fellesskapet – sjekk hvem som tjente minst i 2013»
Noen aktører har hevdet at det vil bli slutt på skattelistesnoking når det nå blir mulig å titte snokerne i kortene. Det er helt i orden.
