For fem år siden fikk vi innført ordet «sekundærbolig» i det norske språket. Dette er en bolig du eier, men ikke bebor. Motsatsen er «primærbolig», som er din faste bolig. Grunnen til at man innførte disse begrepene, var at verdsettelsen av boliger og næringseiendom ble endret. Etter den tid har verdsettelsen av enkelte boligtyper økt kraftig – og nå tyder språkendringer på at dette fortsetter.
Da de nye reglene for verdsettelse av boliger kom, brukte man nettopp ordet verdsettelse. Det ble sågar brukt så sent som i fjorårets statsbudsjett. Der snakket man verdsettelse av sekundærbolig og verdsettelse av næringseiendom.
I år har man gått bort fra å bruke «verdsettelse».
Nå skriver Finansdepartementet, med finansminister Siv Jensen i spissen, at det finnes en «verdsettingsrabatt». Det er et ord som bare er brukt fire – 4 – ganger før 2014 av Finansdepartementet. I år er det brukt 17 ganger, alle gangene i oktober.
Hvor vil jeg så med dette?
Rabatt er noe som ikke er permanent. Rabatt er midlertidig. Det vil si at du som eier flere sekundærboliger, eller dere som eier næringseiendom, først som sist kan belage dere på at rabatten forsvinner. Verdsettelsen av sekundærbolig kommer opp på 100 prosent, eller beregnet markedsverdi, i løpet av få år.
Eller for å si det med regjeringens nye ord: Verdsettingsrabatten forsvinner.