For tre år siden benektet Ap at de ville øke boligskatten. Nå tar de grep.
Da det nye systemet for fastsettelse av ligningsverdier på boliger ble presentert i 2009, var det mange som mente dette var et steg på veien mot en økning av boligskatten. BI-professor Ole Gjems-Onstad uttalte til E24 at man ikke trengte studier i økonomi for å vite at det var «mange tall mellom 25 og 100», og mente at «dette er bare begynnelsen».
Han mente at det nye systemet gjorde det veldig lett å øke ligningsverdiene på bolig, selv om de ble satt til 25 prosent av estimert markedsverdi for primærboliger, og til 40 prosent for sekundærboliger.
Da regjeringen la frem statsbudsjettet fikk vi erfare at det finnes en god del tall mellom 40 og 100. Regjeringen foreslår nemlig å øke ligningsverdien på sekundærbolig fra 40 til 50 prosent av anslått markedsverdi.
Skulle regjeringen bli sittende neste år, eller året etter, kan vi fort få erfare at det også finnes ganske mange tall mellom 50 og 100 som kan benyttes når det gjelder verdsettelse av sekundærbolig. Det kan heller ikke utelukkes at regjeringen skulle finne ut at det er tall mellom 25 og 100 som kan benyttes når de skal finne ut hvor mye din faste bolig er verdt i selvangivelsen.
At man endrer på satsene etter tre år kommer kanskje ikke overraskende på altfor mange, selv om både Torgeir Micaelsen (Ap), leder i finanskomiteen på Stortinget, og Geir Axelsen, daværende statssekretær i Finansdepartementet, var skuffet over disse spådommene i 2009.
Micaelsen kunne fortelle at «vi har ingen planer om å øke boligskatten» og at påstander om noe annet bare var tull.
Axelsen, på sin side, hevdet overfor Skattebetaleren at det var på «grensen til paranoia» å forvente at regjeringen ville øke skatten.
I dag har vi fått se det første steget. Og det er liten grunn til å tro at det skal stoppe her så lenge regjeringen fremlegger dagens endring som en «forbedring» av formuesskatten. Steget som er tatt nå er et nytt steg mot en nasjonal eiendomsskatt.
Stig Flesland
