Hvordan praktiseres egentlig tilleggsskatt i Skatteetaten? Nye saker gir svært gode grunner til å stille spørsmålet.
Politikere slipper tilleggsskatt på uoppgitt inntekt. Tidligere politiansatte skal ha tjent over 10 millioner svart, men slipper unna med 30 prosent tilleggsskatt. Samtidig trues firmabileiere med tilleggsskatt på 60 prosent.
Den siste, store saken om tilleggsskatt, eller straffeskatt som mange også kaller det, reiser et alvorlig spørsmål:
Hvordan praktiseres egentlig tilleggsskatt?
For to år siden slapp daværende statsråd Magnhild Meltveit Kleppa å betale tilleggsskatt. Hun hadde glemt å føre opp en inntekt i selvangivelsen, og først da avisene begynte å skrive om dette fikk hun avklaring på om hun skulle skatte eller ikke. Det viste seg at hun slapp tilleggsskatt.
I går kom nyheten om at de tidligere politiansatte som skal ha utført overvåking for den amerikanske ambassaden, og visstnok tjent over 10 millioner kroner – svart – slipper unna med å betale 30 prosent tilleggsskatt.
Dette er nyheter som kommer bare måneder etter at skattedirektør Svein Kristensen, i Aftenposten, har truet med opptil 60 prosent tilleggsskatt dersom man glemmer poster i selvangivelsen (forhold som ikke ulikt faktum i Meltveit Kleppa-saken).
Og det skjer to år etter at Skatteetaten har truet med strengeste tilleggsskattemulighet, 60 prosent tilleggsskatt, dersom det blir sannsynliggjort at en har brukt arbeidsgivers bil til privat bruk uten at dette er innrapportert.
Disse sakene kan få hvem som helst til å undre hva som foregår.
Årlig blir noen tusen skattytere ilagt tilleggsskatt. Men hvem som må betale tilleggsskatt, og hvor mye, er langt fra like lett å skjønne. Det er for eksempel svært vanskelig å skjønne at en person som har oversett en post i selvangivelsen skal straffes på samme måte som noen som har tilbakeholdt opplysninger i 10 år.
Vi kjenner til flere eksempler på at Skatteetaten har tolket unnskyldningsgrunnene svært strengt – og ilagt tilleggsskatt på 30 prosent. Hvis vi sammenligner disse avgjørelsene med det vi leser om de omdiskuterte avgjørelsene om tilleggsskatt de siste årene, kan det se ut som om regelverket om tilleggsskatt praktiseres tilfeldig.
Og det kan definitivt virke som om Skatteetaten prøver å mane frem ulven når man truer med 60 prosent tilleggsskatt – eller tilleggsskatt i det hele tatt – når man har de omdiskuterte sakene friskt i minnet.
