Hvis du ikke allerede har lært deg det mest grunnleggende om fremtidsfullmakter er det på tide.
Få vårt gratis epost-nyhetsbrev levert rett til din innboks
Kort sagt er dette et «privat alternativ» til vergemål, og ved å etablere en fremtidsfullmakt kan voksne personer, mens de fortsatt er friske, bestemme hvem som skal ivareta deres interesser dersom de på et senere tidspunkt blir ute av stand til selv å ivareta disse.
– Før den nye vergemålsloven var det i praksis slik at en fullmakt opphørte når du ble dement eller senil. Hvis du hadde en fullmakt og du sa til banken at nå er far blitt senil ville banken si at sorry, denne kan du ikke bruke. Fullmakt kan ikke brukes når dette inntreffer, sier Peter Hambro, førsteamanuensis ved Institutt for privatrett på Universitetet i Oslo (UiO).
Flere typer fullmakter
Det er flere typer fremtidsfullmakter. Du har en ren fremtidsfullmakt, som kun trer i kraft dersom du som fullmaktsgiver blir ute av stand til å styre selv. Du har en vedvarende fremtidsfullmakt, som trer i kraft med en gang og fortsetter inn i fremtiden. Og til sist har du en vedvarende, men tidsbestemt, fremtidsfullmakt.
Hva er så den store fordelen med fremtidsfullmakter sammenlignet med ordningene vi har hatt før?
– Du kan selv bestemme hvem som skal styre økonomien for deg dersom du ikke er i stand til det selv, og på den måten unngå vergemål, sier Hambro.
En ordning som kan bli populær
Hambro, som er en av relativt få som har mer inngående kjennskap på feltet, tør ikke spå noe presist om hvor mange som kommer til å benytte seg av fremtidsfullmakter, men peker på at dette er noe som har fått stor utbredelse i mange land.
– Det er et system man har i nesten alle europeiske land og engelsktalende land. De eneste to landene jeg kjenner til hvor man, pussig nok, ikke har dette systemet, er i Danmark og Sverige. Sverige vurderer det riktignok nå. Men det er veldig utbredt i land som England, Irland, Skottland. Det er klart at det blir et stort behov for dette i fremtiden. Og en av grunnene til at dette innføres er at dette blir en form for privatisering av ansvaret. Nå er det fullmektiger som overtar ansvaret for den enkeltes økonomi, mens det tidligere var det offentlige som hadde ansvaret.
De som bør velge dette
Hvem er det så som bør opprette en fremtidsfullmakt? Det kan være veldig mange, mener Hambro.
– Hvis vi ser på for eksempel Tyskland er det slik at om lag halvparten av alle på pleiehjem har opprettet slike fullmakter. Det typiske her i Norge vil nok være eldre mennesker som kjenner at de er mentalt nedadgående, kanskje har fått diagnose og som vil at noen skal ha en fullmakt til å ordne ting for seg dersom det skulle skje at de selv ikke er i stand til å klare det. Den sivile statusen har ikke så mye å si her.
I tillegg trekker han frem familier hvor man både har felles barn og særkullsbarn eller andre familiesettinger der forholdene ikke er A4 som tilfeller hvor det kan lønne seg med fremtidsfullmakter.
Hele saken står i Skattebetaleren 01/14. Medlemmer kan lese bladet ved å gå inn på «Min side» på skatt.no.