Det er tøft å komme inn på dagens boligmarked, og mange ønsker derfor å hjelpe barn eller barnebarn økonomisk. God planlegging er nøkkelen, og skattefrie leieinntekter, gaver og lån fra foreldre og besteforeldre kan gjøre at drømmen om egen leilighet går i oppfyllelse.
Foreldre eller besteforeldre som ønsker å hjelpe barna økonomisk lurer ofte på om de bør stå som eier eller medeier ved kjøp av leilighet.
Vanligvis vil det skattemessig og arveavgiftsmessig lønne seg at barnet fra første stund står som eier. Men det kan være andre grunner til at det likevel er best å la foreldrene eie, for eksempel fordi det er flere søsken som skal bruke leiligheten etter tur.
Her ser vi først på konsekvenser av at foreldre eller barn står som eier av leiligheten, før vi til slutt gir oppskriften på hvordan det kan gjøres.
Få vårt gratis epost-nyhetsbrev levert rett til din innboks
Foreldrene eier leiligheten
Hvis foreldrene eier leiligheten bør man sørge for at barnet selv dekker alle felles utgifter (som strøm, forsikring, kommunale avgifter, fellesutgifter og husleie) og står for alt løpende vedlikehold. Etter ligningspraksis vil det da ikke bli fordelsbeskatning.
Dersom barnets bruk er skattefri etter den såkalte nærstående-regelen, kan barnet leie ut inntil 50 prosent av leiligheten (regnet etter utleieverdien) – skattefritt. Utleieinntektene fra kameraten eller venninnen som leier et rom er det altså ikke nødvendig å ta med i selvangivelsen – vel og merke hvis barnet mottar leieinntekten.
Utleie kan gi skatteplikt
Hvis derimot foreldrene leier ut deler av boligen til en tredjeperson, er disse inntektene skattepliktig for foreldrene. Hvis leiligheten eies av foreldrene og barnet skal bo der gratis (uten å dekke driftsutgifter) eller til en lavere leie enn markedspris, vil denne fordelen være skattepliktig for barnet.
Det vil si at dersom foreldrene eksempelvis kunne leid ut leiligheten for 10.000 kroner i måneden, er dette fordelen sønnen eller datteren skal skattlegges for. Skattesatsen er 28 prosent, og dermed må barnet ut med 2.800 kroner i skatt hver måned. For foreldrene får dette den konsekvens at boligen skal regnskapslignes og utleieskjema RF-1189 må fylles ut.
Ekstra formue
Foreldrene vil uansett som eiere få ligningsverdien på leiligheten i sin selvangivelse, som for sekundærboliger verdsettes til 40 prosent av beregnet omsetningsverdi. Hvis boligens beregnede markedsverdi er 2 millioner er ligningsverdien 800.000 kroner. Selges leiligheten vil gevinst være skattepliktig og tap være fradragsberettiget ettersom foreldrene ikke selv har bodd i boligen.
Ved verdistigning kan det være gunstig å selge til barnet for samme beløp en selv betalte.