De ble valgt inn i Skatteklagenemndene for å avgjøre skatteklager. Nå viser det seg at medlemmer har måttet gi tilbake honoraret fordi det er avslørt at de ikke har lest saksdokumentene før de har avgjort sakene.
Etter omleggingen av skatteklageordningen i 2008 viser det seg at alt ikke har gått på skinner. Skattedirektoratet bekrefter overfor Skattebetaleren at tre medlemmer av skatteklagenemndene har sagt fra seg sitt verv, og tilbakebetalt sine honorar, etter at det har blitt oppdaget «mangelfull saksbehandling» av skatteklager.
Få vårt gratis epost-nyhetsbrev levert rett til din innboks
– Det er riktig at noen medlemmer har tilbakebetalt honorar. Så langt vi kjenner til, har tre personer av ulike årsaker tilbakebetalt hele eller deler av sitt honorar, skriver seksjonssjef Anita Grini i rettsavdelingen i Skattedirektoratet i en epost til Skattebetaleren.
– Det skrives «så langt vi kjenner til» på spørsmålet om omfanget av tilbakebetalingene. Har dere grunn til å tro at det er flere som må eller kommer til å tilbakebetale honoraret?
– Nei.
– Hvor ofte forekommer det at nemndsmedlemmene ikke leser dokumentene?
– Vi kan bekrefte at det er tilfeller av mangelfull saksbehandling blant de tre tilfellene med tilbakebetaling av honorar. Vårt generelle inntrykk etter tilbakemeldinger både fra lederne av nemndene og fra skattekontorene, er imidlertid at nemndsmedlemmene leser alle saker samvittighetsfullt og er godt forberedt til fysiske møter. Medlemmene er ansvarsfulle personer som vet hva deres verv innebærer. Vi må ha – og har – full tillit til at den som påtar seg et verv som medlem av en skatteklagenemnd tar oppgaven på største alvor, skriver seksjonssjefen i sitt svar.
Avslørt av PC-bruk
Disse forholdene skal riktignok ligge noe tilbake i tid, fra omtrent 2008 – da ordningen var helt ny, og det har senere blitt tydelig klargjort, blant annet overfor nye nemndsmedlemmer, at dette ikke er akseptabelt, får Skattebetaleren opplyst fra medlemmer av Skatteklagenemnda.
Jukset ble avslørt fordi man har gått over til elektronisk saksbehandling. Saksdokumentene sendes ikke ut med post, men elektronisk. Medlemmene i skatteklagenemndene har blitt utstyrt med en egen pc fra Skatteetaten, med et eget elektronisk saksbehandlingssystem, som benyttes til arbeidet med skatteklager.
Det ble oppdaget at noen medlemmer ikke hadde åpnet sakene sine i det elektroniske saksbehandlingssystemet. Til tross for at de ikke hadde åpnet, og dermed heller ikke lest dokumentene, hadde de like fullt gitt inntrykk av det ved at de avga innstilling i saken. Medlemmene det gjaldt ble deretter konfrontert med at dette var avslørt, og de valgte derfor å trekke seg som medlemmer av nemnda – og tilbakebetale honoraret.
Ikke flere kontroller
Ifølge Skattedirektoratet ble dette avslørt ut fra konkret mistanke, og ikke som et ledd i en egen kontroll. Og selv om det er avslørt juks som må sies å være relativt omfattende, ettersom dette gjelder tre tilfeller og det totale antall medlemmer i skatteklagenemndene i Norge ikke overstiger 100, vil ikke Skattedirektoratet ha flere kontroller for å sjekke at ting går rett for seg.
– Hvilken kontroll har dere på at nemndsmedlemmene faktisk leser dokumentene i en klagesak?
– En nemndsordning må være basert på tillit til at sakene får en samvittighetsfull behandling hos det enkelte nemndsmedlem. I en elektronisk saksbehandlingsløsning vil det i prinsippet kunne være mulig å undersøke om og når noen er logget inn, eventuelt om dokumenter er åpnet. Muligheten til å avgjøre hvorvidt en person rent faktisk har lest et dokument vil likevel selvsagt alltid være begrenset. Dette gjelder uavhengig av om dokumentet foreligger elektronisk eller på papir.
– Har dere gjennomgått klagesakene de siste årene for å se om saksdokumenter er åpnet på pc?
– Det er ikke lagt opp til å gjennomføre mer generelle kontroller. Vi har ingen grunn til å tro at det er flere som ikke har behandlet sakene før de signerer, skriver Anita Grini i en e-post.
Kritisk til avsløringen
– Dette er lite tillitvekkende , sier advokatfullmektig Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen i en kommentar.
Han kjenner godt til klageordningen, og har vært kritisk til denne i lengre tid – blant annet fordi han mener nemndene ikke har god nok kompetanse til å vurdere klagesakene.
– Denne ordningen er til for skattebetalerne, og den skal ivareta rettighetene til den enkelte skattyter. Derfor blir kvalifikasjonene til dem som sitter i nemndene viktig. Men uansett kvalifikasjoner: Skal vi ha et velfungerende klagesystem må vi være trygge på at klagesakene faktisk behandles. At noen medlemmer i skatteklagenemndene ikke en gang har åpnet saksdokumentene før de stemmer i saken er ganske utrolig, sier Lothe, og fortsetter:
– Man har ingen oversikt over hvor godt saksdokumentene leses – eller om de i det hele tatt leses. Når vi vet hvor viktige disse avgjørelsene er for skattyterne det gjelder, burde myndighetene satt mer inn på å få til et system som ivaretar rettssikkerheten bedre. De fleste nemndsmedlemmer behandler sikkert sakene samvittighetsfullt og etter beste evne, men like fullt gjør dagens system det for enkelt å behandle saken lemfeldig, noe vi nå har fått et bevis på. Som et minstekrav bør sakene avgjøres i nemndsmøter, slik at en sikrer at dokumentene i alle fall er lest av de som skal ta avgjørelsen.