Håndverkeren bommet på grensen med 4 kroner. Skatteetaten svarte med å straffe han med et krav på 12.501 kroner.
Overraskelsen til håndverkeren som fikk en momsregning på over 12.000 kroner i posten var rimelig stor. Han hadde nettopp startet egen virksomhet, og var usikker på hvordan reglene var. Derfor hadde han kontaktet Skatteetaten på telefon for å spørre om reglene for når man blir momspliktig.
Få vårt gratis epost-nyhetsbrev levert rett til din innboks
Der fikk han opplyst at et av vilkårene for å bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret var at omsetningen måtte overstige 50.000 kroner. Over telefonen fikk han vite at hvis for eksempel den første fakturaen han sendte ut var på 50.004, så var vilkåret oppfylt. Det ble imidlertid ikke opplyst at han måtte etterfakturere moms hvis fakturaen lød på mer enn 50.000.
Kontroll
Etter at håndverkeren ble momsregistrert og hadde levert sin første omsetningsoppgave, fikk han kontroll. Det resulterte i et avgiftskrav på 12.501 – pluss renter – fordi første faktura lød på 50.004 og omsetningen dermed var 4 – fire – kroner over minstegrensen.
– For det første er dette utrolig firkantet av Skatteetaten i utgangspunktet. Dette handler om en skattebetaler som selv har kontaktet Skatteetaten og bedt om informasjon – og som følger den informasjonen han har fått, sier Hilde Alvsåker, avgiftsrådgiver i Skattebetalerforeningen.
– Skattekontoret hevder at minstegrensen på 50.000 kroner for å registrere seg i mva-registeret er absolutt. Dette er å se svært firkantet på reglene. Begrunnelsen for at vi har en minstegrense er for det første at man ønsker at virksomheter skal være kommet i gang før man registreres, samt at man ønsker å holde de helt små virksomhetene utenfor moms-systemet. En slik grense må selvfølgelig praktiseres med fornuft, sier Alvsåker videre.
Ikke risiko for unndragelse
Hun bistår nå den uheldige håndverkeren i saken mot Skatteetaten, og er også oppgitt over at Skatteetaten heller ikke har tatt hensyn til at mottakeren av fakturaen var en næringsdrivende som har fradragsrett for moms.
– Det betyr at selv om håndverkeren ikke hadde etterfakturert moms, var ikke moms unndratt. Staten har derfor ikke tapt noen inntekter i det hele tatt. Nærmere tvert om, faktisk, ettersom de prøver å kreve inn et beløp som er feilaktig og høyere enn det de har krav på, sier Alvsåker.
Hun mener nemlig at dersom Skatteetaten vinner frem med sitt krav vil de få inn mer penger enn de egentlig har krav på. Når skattekontoret etterberegner moms er grunnlaget det beløp som virksomheten har krevd opp inklusive mva. Det betyr at man forutsetter at momsen er i det beløpet som er oppkrevd, og moms skal etterberegnes med 20 prosent, ikke 25 prosent, av det oppkrevde beløp. Netto omsetning blir da 80 prosent av det oppkrevde beløp.
– Det vil si at når det skal etterberegnes på grunnlag av en faktura på 50.004 kroner, skal moms etterberegnes med 20 prosent. Det blir 10.001 kroner, og selgerens netto omsetning blir 40.003 kroner. Når dette er virksomhetens første faktura betyr det at minstegrensen ikke er overskredet, og at det derfor heller ikke er grunnlag for å etterberegne, påpeker Alvsåker.
Første faktura må dermed lyde på mer enn 62.500 før Skatteetaten kan etterberegne. Da vil netto omsetning være 50.000 kroner og 12.500 kroner mva.
– Skatt øst beregnet i dette tilfellet 25 prosent moms av det oppkrevde beløp. Dette er ikke egnet til å skape tillit, sier Alvsåker.
Burde hjulpet skattyter
– Vi mener at skattekontoret her skulle ha handlet helt annerledes enn de har gjort. For det første skulle de ikke ha reagert i det hele tatt på at fakturaen lød på 4 kroner mer enn minstegrensen. Poenget er at virksomheter skal registreres når minstegrensen er overskredet. Det er et betydelig større problem at virksomheter ikke registrerer seg og unndrar skatt og moms, enn at minstegrensen er overskredet med noen få kroner. Skatteetaten bør juble for enhver virksomhet som følger reglene.
Skattekontoret kunne under kontrollen ha opplyst håndverkeren om at han selv kunne etterfakturere momsen. Slik informasjon ble ikke gitt, isteden fant skattekontoret altså ut at det var bedre å etterberegne et krav til mannen som prøvde å følge reglene.
– Skattekontorets saksbehandling i denne saken er absolutt ikke tråd med skatteetatens egne strategier. Vi konstaterer at det er et svært godt stykke igjen og at det haster om etaten har til hensikt å oppnå sine mål innen 2015. Det første som bør gjøres er å kommunisere strategiene nedover i systemet, hvor de tydeligvis er helt ukjent, sier Alvsåker.