Trygdeoppgjøret mellom regjeringen og en rekke ulike organisasjoner endte med en økning i grunnbeløpet i folketrygden, bedre kjent under kortformen «grunnbeløpet» eller «G», på 1.692 kroner.
Tallgrunnlaget har vært drøftet med Pensjonistforbundet, Seniorsaken, Forsvarets seniorforbund, Landslaget for offentlige pensjonister, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, LO, YS og Unio.
Resultatet innebærer at grunnbeløpet øker fra 88.370 kroner til 90.068 kroner, eller en økning på 1,92 prosent. Uføretrygdede og andre som får sine ytelser regulert gjennom grunnbeløpet, får en inntektsøkning på 1,92 prosent. Alderspensjon under opptjening oppreguleres også med 1,92 prosent, mens alderspensjonister får en økning i pensjonen på 1,16 prosent.
Alderspensjonister får dermed en så liten økning i pensjonen at økningen spises opp av økte priser, og de ender opp med en dårligere kjøpekraft enn før.
Vil vurdere reglene
Regjeringen varsler at den vil gjennomgå prinsippene for den årlige reguleringen av pensjoner. Formålet er å unngå en utvikling over flere påfølgende år hvor pensjonistene får redusert kjøpekraft, samtidig som lønnsoppgjørene gir økt kjøpekraft til arbeidstagerne. En eventuell endring kan først tre i kraft i 2016.
– For regjeringen er det viktig å snu alle steiner slik at man kan finne frem til en løsning som hindrer at alderspensjonistene blir de store taperne i år etter år med moderate lønnsoppgjør. Samtidig er det viktig at en slik løsning ivaretar bærekraften i pensjonssystemet. Vi vil starte en gjennomgang av prinsippene som gjelder for regulering av løpende pensjoner, altså reglene for det som vanligvis omtales som trygdeoppgjøret. Gjennomgangen skal være ferdig i god tid før trygdeoppgjøret neste år, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson.
Gjennomgangen vil i utgangspunktet ikke påvirke årets trygdeoppgjør.
– Vi vil imidlertid vurdere om eventuelle endringer skal gjelde fra og med 2016, eller om man ved trygdeoppgjøret i 2016 også skal ta hensyn til en eventuell redusert kjøpekraft i 2015. Det må vi komme tilbake til, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson.
De nåværende reglene ble innført i 2011 som en del av pensjonsreformen. Reglene fastslår at pensjonene skal reguleres med utgangspunkt i forventet lønnsvekst, men fratrekkes 0,75 prosentpoeng. Det skal også justeres for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling de foregående to årene.
Pensjonistene vil normalt sett få en årlig kjøpekraftforbedring – men noe lavere enn for lønnstagerne. Problemet som nå har oppstått er at lønnsmottagerne har fått et svært moderat lønnsoppgjør som bare er litt høyere enn forventet prisvekst. Fratrekket på 0,75 prosent i pensjonistenes oppgjør fører da til at pensjonistene får en negativ kjøpekraftsutvikling.
Nye satser
Minste pensjonsnivå for alderspensjonister utgjør etter reguleringen:
Lav sats: 139 728 kroner (ektefellen har pensjon)
Ordinær sats: 162 566 kroner (ektefellen har uføretrygd eller årlig inntekt over to G)
Høy sats: 175 739 kroner (enslig pensjonist, samt for pensjonist med ektefelle med inntekt under to G og som ikke har pensjon eller trygd)
Særskilt sats: 274 085 (forsørger ektefelle over 60 år og fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg)
Minste årlige ytelse for uføretrygdede utgjør etter reguleringen:
Ordinær sats: 205 355 (2,28 G, lever sammen med ektefelle eller samboer)
Ordinær sats for ung ufør: 239 581 (2,66 G)
Høy sats: 223 369 (2,48 G, enslig uføretrygdet)
Høy sats for ung ufør: 262 098 (2,91 G)