Hvorfor eiendomsskatt, Raymond?

I DN torsdag 10. september kan vi lese at Arbeiderpartiets byrådslederkandidat Raymond Johansen anklager Høyre-byrådet i Oslo for elendig økonomisk styring etter milliardoverskridelser og ukontrollert konsulentbruk.

I artikkelen hevder Johansen at byrådet har sløst bort minst 2,5 milliarder kroner på overskridelser de siste to periodene. Eksemplene er mange, og Arbeiderpartiet trekker frem Deichmanske bibliotek, billettsystemet Flexus og Tøyenbadet.

At det har vært sløst med skattebetalernes penger i Oslo er både en riktig og en interessant observasjon.

Riktig fordi det i mange tilfeller er brukt penger unødvendig. Interessant fordi man skulle anta at dette, som en logisk konsekvens av observasjonen til Johansen, er noe man ikke vil gjøre i fremtiden. Da skulle man også anta at behovet for å innføre eiendomsskatt i Oslo er borte. I stedet for å øke inntektene til kommunen ved at enkelte innbyggere må betale eiendomsskatt basert på tilfeldige ligningsverdier, kan man i stedet redusere den offentlige sløsingen.

Problemet er imidlertid at det sannsynligvis er langt enklere for norske kommuner å velte kostnader over på innbyggere i form av høyere skatter enn det er å drive effektivt og sørge for at unødvendig sløsing med skattepenger ikke forekommer. Og da vil det etter hvert bli slik at eiendomsskatt rammer bredere og bredere – og ikke slik at bare «de rikeste» må betale.

Men om Johansen gjør retrett på en av de viktigste sakene i valgkampen er heller tvilsomt – selv om det ikke virker å være behov for pengene.