Høyesterett: Dobbeltbeskatning er ulovlig

En fersk dom fra Høyesterett sier klart fra at dobbeltbeskatning er forbudt. I dommen, som ble avsagt 14. september 2015, fikk en skattyter medhold i at et ligningsvedtak måtte oppheves fordi det innebar at samme inntekt ble skattlagt to ganger.

– Dommen er svært klar. Høyesterett var ikke i tvil om at dobbeltbeskatningen var ulovlig, sier Andreas Bullen, advokat og partner i Wiersholm.

Bullen førte saken for skattyteren i Høyesterett, og sier at saken også er prinsipielt viktig.

– Dommen er prinsipiell. Den slår fast at juridisk dobbeltbeskatning – dvs. skattlegging av samme inntekt to ganger hos samme skattyter – er ulovlig i en nasjonal kontekst. Den slår også fast at det er ligningsmyndighetene som plikter å påse at dobbeltbeskatning ikke finner sted. Selv om dobbeltbeskatningsforbudet er et fundamentalt prinsipp i norsk skatterett, er det begrenset med rettspraksis om forbudet og det er i liten grad behandlet i juridisk teori. Fraværet av rettspraksis henger formodentlig sammen med at nasjonal dobbeltbeskatning er en sjeldenhet – hvilket i og for seg er et sunnhetstegn.

Enstemmig Høyesterett

I denne saken, som Skatteetaten tapte enstemmig i Høyesterett, fikk skattyter flyttet deler av inntekten sin fra 2006 til 2005 som en følge av et bokettersyn. Dette medførte at Skatteetaten endret ligningen for 2005 – noe som medførte en høyere skatt for skattyteren.

Skatteetaten fant imidlertid ut at det ble for arbeidskrevende å endre ligningen for 2006 – og klagefristen var gått ut for skattyter. Dermed ble denne stående, selv om også Skatteetaten ved flere anledninger måtte medgi at denne behandlingen innebar at den samme inntekten ble beskattet både i 2006 og i 2005.

– Er du overrasket over at Skatteetaten ikke har tatt opp ligningen for 2006 til ny behandling, selv om etaten har erkjent at det har forekommet dobbeltbeskatning?

– Domstolsbehandlingen av saken synes å bekrefte at det ikke finnes et eneste eksempel på at endret tidfesting tidligere har medført dobbeltbeskatning. Dersom tidfestingen endres blir inntektsposten «flyttet» fra et inntektsår til et annet av ligningsmyndigheten av eget tiltak. Det skjer således en konsekvensendring. I Barlaup-saken hadde Skatt øst og Skatt sør derimot «dobbeltperiodisert» inntekten. I lys av tidligere praksis (hvor konsekvensendringer foretas) må man kunne si at det var overraskende at ligningsmyndighetene ikke selv sørget for å avverge dobbeltbeskatningen, sier Andreas Bullen til skatt.no.

Prosessen

– Jeg mener Høyesterett kom til et riktig resultat på riktig rettslig grunnlag, fortsetter Bullen.

– Skattyter anførte prinsipalt krenkelse av forbudet mot nasjonal dobbeltbeskatning, subsidiært usaklig forskjellsbehandling og atter subsidiært krenkelse av vernet om eiendom i EMK P1-1. Høyesterett gav skattyter medhold i den prinsipale anførselen, og vurderte derfor ikke de subsidiære. Etter mitt syn var dette det mest nærliggende, og derfor også det riktige grunnlaget å avgjøre saken på. Statens hovedanførsel var at skattyter hadde angrepet feil vedtak. Vedtak 1 (tidfestet inntekten i inntektsåret 2006) ble fattet høsten 2007, mens vedtak 2 (tidfestet inntekten i inntektsåret 2005) ble fattet sommeren 2010. Det var vedtak 2 som skapte dobbeltbeskatningen. Staten pekte på at vedtak 1 led av en tidfestingsfeil, og mente skattyter skulle angrepet dobbeltbeskatningen ved å påstå dette vedtaket ugyldig. Vedtak 1 var imidlertid i samsvar med påstanden i skattyters selvangivelse og han hadde ingen foranledning for å angripe dette. Et søksmål med påstand om ugyldighet pga. dobbeltbeskatning ville blitt avvist på grunn av mangel på rettslig interesse, idet skattyter først ble utsatt for en aktuell dobbeltbeskatning da vedtak 2 ble fattet. Da vedtak 2 ble fattet var fristene for å angripe vedtak 1 utløpt for over to år siden. Skattyter hadde derfor ikke mulighet til å angripe dobbeltbeskatningen gjennom søksmål mot vedtak 1. Det er derfor betryggende å se at Høyesterett var av den klare oppfatning at skattyter kunne angripe dobbeltbeskatningen ved å ta ut søksmål mot vedtak 2.

– Kjenner du til andre, lignende tilfeller, av dobbeltbeskatning?

– Nei. Lagmannsrettens mindretall påpekte at staten ikke hadde fremlagt et eneste eksempel på at endret tidfesting tidligere hadde skapt dobbeltbeskatning. Staten la heller ikke frem eksempler på slik praksis for Høyesterett. I lys av dette anførte skattyter subsidiært at klagevedtaket var ugyldig fordi det innebar usaklig forskjellsbehandling: ikke nok med at skattyter ble dobbeltbeskattet pga. endret tidfesting, han så ut til å være den eneste som noen gang hadde blitt dobbeltbeskattet pga. av endret tidfesting. Høyesterett trengte imidlertid ikke ta stilling til den subsidiære anførselen, idet retten gav skattyter medhold i den prinsipale anførselen.

Les hele dommen her