Den kommunale eiendomsskatten har engasjert mange i årets valgkamp. Det skyldes antageligvis at Osloborgere igjen risikerer å måtte betale en skatt de har vært skjermet for siden 1990-tallet.
Både fagøkonomer og samfunnsdebattanter har kommet med innlegg. I tillegg har kreativiteten blant politikerne og debattanter vært høy.
Her skal du få fem gode grunner til å mislike eiendomsskatten – vurdert av oss som jobber med skatt og som daglig snakker med skatteytere som betaler eiendomsskatt.
1) Vi ønsker at folk skal eie sin egen bolig
Skattefavorisering av bolig har vært en villet politikk i flere tiår. Resultatet er at mer enn 80 prosent av oss eier vår egen bolig. Dette tallet er høyere enn i de fleste andre land. At vi eier vår egen bolig bidrar til trygghet og stabilitet for den enkelte. Dette er goder som det er vanskelig å måle og veie i økonomenes modeller, men de er likefullt viktige. Og lav skatt på bolig bidrar altså til dette.
2) Vi trenger ikke eiendomsskatten for å ha et «robust skattesystem»
Et robust skattesystem kjennetegnes blant annet ved at det er vanskelig å unndra skatt, noe eiendomsskatten kan bidra til. Men dette argumentet har langt større vekt i økonomier med dårlig fungerende skattesystemer. I Norge betaler de aller fleste den skatten de skal. Eiendomsskatt er derfor ikke et nødvendig onde.
3) Eiendomsskatt er en bruttoskatt
Tilhengerne av eiendomsskatten hevder ofte at du må «skatte ut fra verdiene du sitter på». Men bruttobeskatning betyr at man beskatter eiendommens fulle verdi, selv om den er belånt. En person som på grunn av høyt boliglån i realiteten ikke eier noen verdier, må altså betale like mye skatt som en gjeldfri person med samme bolig.
4) Rammer ikke bare de rike
Skatteformen er også problematisk fordi egen bolig ikke gir noen avkastning du kan betale skatten med, noe som naturligvis er et størst problem for de med lavere inntekter. I tillegg vil kostnader ved eiendomsskatt bli lempet over på leietager i form av høyere leiepriser.
5) Eiendomsskatt er en hvilepute
Sannsynligvis er det langt enklere for norske kommuner å velte kostnader over på innbyggere i form av høyere skatter enn det er å drive effektivt og sørge for at unødvendig sløsing med skattepenger ikke forekommer. Og da vil det etter hvert bli slik at eiendomsskatt rammer bredere og bredere – og ikke slik at bare «de rikeste» må betale.
Innlegget var på trykk i Finansavisen 18. september 2015.