De viktigste nyhetene i statsbudsjettet 2016

Stig Flesland
  • Redusert skatt på alminnelig inntekt for både personer og bedrifter.
  • Toppskatten fjernes og erstattes med en ny skatt – trinnskatt.
  • Økt skatt på utbytte.
  • Redusert formuesskatt.

Dette er noen av nøkkelpunktene i dagens statsbudsjett.

– I lys av de økonomiske utfordringene landet nå møter, er det riktig tidspunkt å redusere skattenivået ytterligere. Regjeringen har prioritert lettelser som fremmer vekst og omstilling, sier finansminister Siv Jensen.

Endringene

I pressemeldingen skrives det blant annet følgende om endringene:

Redusert skatt på inntekt
Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskap fra dagens sats på 27 prosent til 25 prosent.

Regjeringen foreslår samtidig å øke grunnrentesatsene for vannkraftverk og særskatten for petroleum med to prosentenheter i 2016, til henholdsvis 33 prosent og 53 prosent. Samlet marginalskatt vil da være uendret for 2016.

Lavere skatt på alminnelig inntekt vil i utgangspunktet gjøre det mer lønnsomt for eiere som arbeider i eget selskap, å ta ut faktisk arbeidsinntekt som aksjeutbytte. Regjeringen foreslår derfor å øke skatten på utbytte mv. (utbytte som overstiger skjerming), men mindre enn det Skatteutvalget foreslår. Regjeringen foreslår at den samlede marginalskatten på utbytte (inklusive selskapsskatt) ikke økes og opprettholdes om lag på 2015-nivå i 2016.

Lavere skatt på alminnelig inntekt finansieres dessuten ved økt skatt på personinntekt, men slik at den samlede marginalskatten reduseres noe og dermed stimulerer til å arbeide mer. Regjeringen foreslår at dagens toppskatt erstattes av en ny utjevnende skatt på personinntekt med fire trinn (trinnskatt).

Redusert skatt på formue
Regjeringen foreslår å redusere formuesskattesatsen med 0,05 prosentenheter til 0,8 prosent, og bunnfradraget økes til 1,4 millioner kroner (2,8 millioner kroner for ektepar).

Samtidig økes verdsettingen av sekundærboliger og næringseiendom fra 70 til 80 prosent av markedsverdien.

Forbedre reglene for naturalytelser
For å forbedre skattereglene for naturalytelser vil Regjeringen forenkle fordelsbeskatningen av yrkesbiler. Regjeringen vil også fjerne fradraget for ulegitimerte småutgifter og retten til skattefri utgiftsgodtgjørelse for slike utgifter.

Skatteordning for enøk-investeringer
Regjeringen foreslår at ordningen med tilskudd til enøk-investeringer i private boliger knyttes til skattesystemet. Skatteordningen baserer seg på Enovas eksisterende støtteordning til slike tiltak, men huseier skal kunne velge å få stønaden som et skattefradrag ved skatteoppgjøret som alternativ til direkte støtte fra Enova.

Skattefunn utvides
Regjeringen foreslår å utvide Skattefunnordningen slik at den stimulerer til større FoU-prosjekter og raskere gjennomføring av prosjektene. Det foreslås å heve beløpsgrensen for fradraget til egenutført FoU fra 15 til 20 millioner kroner og grensen for innkjøpt FoU fra 33 til 40 millioner kroner. Summen av egenutført og innkjøpt FoU kan etter forslaget ikke overstige 40 millioner kroner.

Stramme inn rentebegrensningsreglen
Regjeringen foreslår å stramme inn regelen som begrenser rentefradraget mellom nærstående selskap (rentebegrensningsregelen). I dag gis det ikke fradrag for rentekostnader til nærstående som overstiger 30 prosent av resultat før skatt, renter og avskrivninger. For at regelen skal begrense en større del av fradragene som skyldes aggressiv skatteplanlegging, foreslås det å redusere rammen fra 30 prosent til 25 prosent av beregningsgrunnlaget.

Landbruksbeskatning
Regjeringen foreslår at gevinst ved realisasjon av landbrukseiendom kun skal ilegges skatt på alminnelig inntekt (25 prosent fra 2016). Samtidig foreslår Regjeringen at det særskilte skattefritaket for gevinster ved salg av landbrukseiendommer internt i familier avvikles.

Den lave satsen i merverdiavgiften økes
Flere tjenesteområder omfattes i dag av en lav merverdiavgiftssats på 8 prosent. Regjeringen foreslår å øke satsen til 10 prosent. 

Andre forslag

  • Det samlede sparebeløpet i Boligsparing for ungdom (BSU) økes fra 200 000 kroner til 300 000 kroner.
  • Bunnbeløpet i reisefradraget økes fra 16 000 kroner til 22 000 kroner.
  • Personfradraget lønnsjusteres.
  • Særfradraget for enslige forsørgere økes fra 48 804 kroner til 49 800 kroner.
  • Det innføres en ny modell for å fastsette den laveste lånerenten en arbeidsgiver kan tilby sine ansatte uten fordelsbeskatning (normrenten).
  • Enkelte beløpsgrenser holdes nominelt uendret. Det gjelder blant annet det særskilte fradraget i arbeidsinntekt, nedre grense i trygdeavgiften, fagforeningsfradraget, satsene i reisefradraget, foreldrefradraget, jordbruksfradraget og fisker- og sjømannsfradraget.
  • Lån til personlige aksjonærere skal skattemessig behandles som utbytte på aksjonærens hånd. Omfanget av slike lån har økt betydelig etter innføringen av aksjonærmodellen i 2006. Forslaget vil motvirke tilpasninger og forenkle regelverket.
  • Unntaket for ekstrabeskatning av renteinntekter knyttet til mengdegjeldsbrev strammes inn. Forslaget begrenser unntaket for renter knyttet til mengdegjeldsbrev slik at det bare gjelder mengdegjeldsbrev som er gjenstand for omsetning i organiserte marked.
  • Regjeringen foreslår å avskjære fritaksmetoden når det utdelende selskapet har fått fradrag for utdelingen.
  • Reglene for beskatning av verdipapirfond og inntekter fra slike fond endres slik at de i større grad tar hensyn til sammensetningen av verdipapirer i fondet. Endringene vil gi norske fond bedre og mer rettferdige konkurransebetingelser og motvirke skattemessige tilpasninger.
  • Satsen i produktavgiften på førstehåndsomsetning av fisk reduseres fra 3,1 prosent til 2,7 prosent.
  • Nedre grense i naturressursskatten heves til 10 MVA når nedre grense i grunnrenteskatten for vannkraftverk heves fra og med inntektsåret 2015.
  • Som varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2015 foreslår Regjeringen at bedrifter med datalagring som hovedvirksomhet skal betale redusert sats for forbruk av elektrisk kraft. Det innføres også redusert sats for elektrisk kraft som leveres fra land til skip i næringsvirksomhet.
  • Vedtaket i Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2015 følges opp ved å fremme forslag om å innføre en veibruksavgift på gass.
  • For saft og sirup basert på frukt, bær eller grønnsaker uten tilsatt sukker gis det halv sats i avgiften for alkoholfrie drikkevarer.
  • Regjeringen har kartlagt statens gebyr- og avgiftsfinansiering og fastsetter reviderte bestemmelser som omtales i proposisjonen. Det foreslås også samlede lettelser i sektoravgifter og overprisede gebyrer.
  • Avgiften på klimagassene HFK og PFK justeres slik at nivået samsvarer bedre med gassenes globale oppvarmingspotensiale (GWP).
  • Det innføres fritak for dokumentavgift og omregistreringsavgift ved skattefrie omorganiseringer.
  • Regjeringen foreslår å innføre plikt til å levere elektronisk selvangivelse for selskaper. Dette vil gi bedre datakvalitet og lette kontrollarbeidet.