Stenger smutthull

Med effekt fra samme dagen som statsbudsjettet ble lagt frem, 7. oktober, lukker regjeringen igjen et smutthull som mange har benyttet seg av.

Regjeringen tok antageligvis noen aksjonærer på sengen da den foreslo at lån fra selskap til personlig aksjonær skal anses som utbytte – med umiddelbar virkning. Finansdepartementet beskriver dette på følgende måte i statsbudsjettet:

«Lån fra selskap til personlig aksjonær har økt betydelig etter innføringen av aksjonærmodellen. Økningen kan ha sammenheng med at mange personlige aksjonærer vurderer lån som et godt alternativ til å ta ut utbytte. Ved å ta opp lån kan aksjonæren få tilgang på midlene til private formål uten å ta ut utbytte.»

Regjeringen foreslår derfor at lån fra selskap til personlig aksjonær skal anses som utbytte hos mottakeren og dermed skattlegges etter aksjonærmodellen. Dette innebærer at den delen av lånet (eventuelt sammen med ordinært utbytte) som overstiger skjermingsfradraget, skattlegges som alminnelig inntekt på aksjonærens hånd.

Omfattende omfang

I 2006 utgjorde lån fra aksjeselskap med mindre enn seks eiere til personlige aksjonærer 6,7 mrd. kroner. Dette økte til 22,1 mrd. kroner i 2013.

Finansdepartementet skriver at det i dag kan spørsmål i enkelte tilfeller om lån fra selskap til personlige aksjonærer er faktiske, reelle låneforhold.

Hvis skattemyndighetene, med dagens regler, kommer til at det ikke foreligger en reell tilbakebetalingsplikt, kan lånet dermed omklassifiseres til utbytte. Imidlertid er dette en ressurskrevende vurdering for skattemyndighetene, noe Finansdepartementet mener taler for nye regler.

Unntak fra regelen

Nedbetaling av lån som tidligere er utbyttebeskattet skal, ifølge forslaget, behandles som innskudd av ny kapital på aksjonærens hånd.

Det vil si at tilbakebetalingsbeløpet fordeles og legges til inngangsverdien på aksjonærens aksjer.

Imidlertid påpekes det også at det er behov for unntak fra regelen. For eksempel kan kunder i banker i mange tilfeller eie en mindre aksjepost i banken.

Dette er unntak som vil reguleres i forskrift.

Personlige forhold

Hvis det foreligger et reelt lån, skal lånet fortsatt behandles som et lån i andre sammenhenger. Det vil for eksempel si at det gis fradrag for gjelden i aksjonærens formuesskattegrunnlag.

Finansdepartementet skriver at det legger til grunn at den skattemessige behandlingen på aksjonærnivå ikke får betydning på selskapsnivå. Selskapene vil fortsatt behandle aksjonærlån som en fordring.

Tilpasningsmulighetene knyttet til aksjonærlån som er omtalt ovenfor, er ikke aktuelle for skattytere som er omfattet av fritaksmetoden.

Departementets forslag om å anse aksjonærlån som utbytte er derfor begrenset til å gjelde for personlige aksjonærer.

Regelen vil også omfatte lån til aksjonærens nærstående. Nærstående defineres i denne sammenheng på samme måte som i skatteloven § 10-11 annet ledd siste punktum. Det vil si aksjonærens ektefelle eller personer som aksjonæren er i slekt eller svogerskap med i opp eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som onkel eller tante.