Foto: Bo Mathisen
Skattebetalerforeningen stilte seg kritisk til vesentlige deler av regjeringens budsjettforslag da advokat og fagsjef Jan H. Bangen presenterte vårt syn for finanskomiteen i Stortinget.
I notatet, som ble levert politikerne, var et av hovedpoengene at skatten på eierinntekter, blant annet aksjegevinster og -utbytte, økes gradvis fra dagens 27 prosent og opp til omtrent 32 prosent i 2018. Samtidig foreslås det at skatten på alminnelig inntekt, og dermed også selskapsskatten, i samme periode reduseres fra dagens 27 prosent til 22 prosent.
Reduksjonen i skattesatsen på alminnelig inntekt gjør dermed at det fra 2018 blir et gap på 10 prosentpoeng i beskatningen mellom eierinntekter og andre kapitalinntekter.
«Regjeringen synes å være opptatt av behovet for å stimulere til privat eierskap, og dette forslaget svekke insentivene kraftig. Ved valget av investering i aksjer/aksjefond på den ene siden og bankinnskudd/leieinntekter på den andre, vil forskjellen i skatt være stor, og vi er bekymret for at det foreslåtte skattenivået på eierinntekter vil hemme investeringer i norske bedrifter. Vi støtter derfor ikke omleggingen.»
Videre skrives det at Skattebetalerforeningen er sterkt imot å øke eierbeskatningen ut over det som foreslås i Skattemeldingen, og skatt på eierinntekt bør uansett økes klart mindre enn Scheel-utvalgets flertall foreslår.
«Ved sammenligningen av skattesatser tar utvalgets flertall utgangspunkt i maksimal marginalskatt på lønnsinntekt, noe vi mener er galt av flere grunner:
For det første er eierinntektene i mange tilfeller lave. I alle tilfeller hvor eierinntekten er lavere enn knappe 900.000 kroner, betales da vesentlig mer i skatt på eierinntekter enn på tilsvarende lønnsinntekt.
For det andre har utvalget ikke tatt hensyn til at lønnsinntekt gir rettigheter av vesentlig økonomisk verdi som eierinntekter ikke gir. Slike rettigheter er pensjonsopptjening og rett til sykepenger og dagpenger. Når eierinntekter ikke gir slike rettigheter, tilsier dette at skatten på disse bør være vesentlig lavere.
Også andre hensyn tilsier at skatten på eierinntekter bør være lavere enn skatten på lønnsinntekter. Grunnlaget for eierinntektene (aksjene, selskapsandelene) inngår i grunnlaget for formuesskatt. Dessuten er en andel av eierinntektene bare en kompensasjon for inflasjon. Når en ser forholdene samlet, er skattebelastningen for eier derfor reelt sett vesentlig høyere enn den nominelle satsen gir uttrykk for. Scheel-utvalgets forslag innebærer etter vårt syn et forsøk på formell likebehandling som ikke er reell.»