Ny modell for å beregne normrenten

Fra og med nyttår kommer det en helt ny modell for å beregne normrenten.

Få vårt gratis epost-nyhetsbrev levert rett til din innboks

Normrenten er den laveste renten en arbeidsgiver kan tilby på lån til arbeidstaker uten at det må betales skatt på fordel av lav rente. Dersom arbeidsgivere tilbyr lån til en lavere rente enn normrenten, skal det betales skatt av denne fordelen. Den skattepliktige rentefordelen settes til differansen mellom normrenten og renten som skattyter betaler.

Normrenten fastsettes i dagmed utgangspunkt i den effektive renten på statskasseveksler med 0- 3 måneders løpetid. Renten beregnes som et gjennomsnitt av den observerte renten over en periode på to måneder (observasjonsperioden). Den beregnes innen én uke etter observasjonsperiodens slutt og gjelder fra to måneder etter observasjonsperiodens slutt.

Fra nyttår skal imidlertid renten beregnes på en helt ny måte.

Slik skal den fastsettes

Den nye modellen for å fastsette normrenten tar utgangspunkt i data som rapporteres til Finansportalen, som er Forbrukerrådets portal på internett for finansielle tjenester. Portalen innhenter blant annet priser på lån fra norske banker.

For å beregne normrenten tar man utgangspunkt i hvilken rente som tilbys boliglån på 1,5 millioner kroner når man kan stille 50 prosent sikkerhet. Det beregnes deretter et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene med landsdekkende markedsområde og uten spesielle krav til yrkestilknytning eller medlemskap.

Den beregnede gjennomsnittsrenten betegnes basisrenten. Fra basisrenten gjøres det et fradrag slik at normrenten ikke skal ligge nevneverdig over de aller beste lånetilbudene i markedet. Fradraget settes til 0,15 prosentenheter. Dersom utviklingen av basisrenten tilsier en endring på minst 0,10 prosentenheter, endres normrenten.

Finansdepartementet får ansvaret for å fastsette basisrenten og normrenten, og det legges opp til at innhentede renter fra Finansportalen i hver kalendermåned legges til grunn som observert rente for hver måned. De fem beste rentene på observasjonstidspunktene i hver av månedene i tomånedersperiodene januar og februar, mars og april, mai og juni, juli og august, september og oktober og november og desember, registreres. Gjennomsnittet av de registrerte rentene regnes ut med tre desimaler og avrundes deretter til nærmeste 0,10 prosentenheter. Det innebærer at dagens metode for avrunding beholdes.

Også reglene for tidspunkt for offentliggjøring av normrente og hvilken periode normrenten skal gjelde for (beregningsperioden) videreføres.

Ny bruk

Den nye modellen antas over tid å gi mer presise anslag på faktisk markedsrente enn dagens metode. Men Finansdepartementet skriver at det ikke er til å unngå at enkeltpersoner i perioder vil kunne få en lavere rente enn normrenten i det private markedet. Dette til tross; departementet ser ikke tungtveiende grunner til å ha en «normrente som tar høyde for absolutt alle tilfeller».

Endringen av modellen for å fastsette normrenten antas ikke å ha provenyvirkninger, og normrenten skal fortsatt publiseres på Skattedirektoratets hjemmesider på internett. Endringen av forskriften vil ha effekt for normrenten som gjelder fra 1. mars 2016.

Finansdepartementet, i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, tar sikte på at tilsvarende beregningsmodell med nødvendige tilpasninger også skal gjøres gjeldende for lånerentene i Statens lånekasse for utdanning og i Husbanken. Boliglånsrenten i Statens pensjonskasse (SPK) vil fortsatt følge normrenten.