Det er mulig å spare penger på å gjøre skattegrep før nyttår. Vi viser deg her hvordan du gjør det, og hvor mye grepene utgjør i rene kroner.
Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost
Nye regler for beskatning av utbytte og annen eierinntekt som overstiger skjermingsfradraget, gjør at det er gunstig å fremskynde utbyttebeslutninger.
I dag inngår disse inntektene i alminnelig inntekt, og skattlegges med en sats på 27 prosent, men fra 2016 – og fremover – kommer skattesatsen for alminnelig inntekt til å bli redusert. I første omgang reduseres satsen til 25 prosent, men regjeringen har varslet at satsen skal videre ned – til 22 prosent.
Oppjusterer inntekter
Regjeringen ønsker imidlertid å opprettholde dagens samlede marginalskatt på eierinntekter når en ser selskap og eier under ett. Dette gjøres ved at slike inntekter oppjusteres med en faktor på 1,15. Reell skattesats blir da 25 prosent x 1,15 = 28,75 prosent.
Eierinntekter som omfattes av oppjusteringen er aksjeutbytte, skattepliktig gevinst og fradragsberettiget tap på aksjer, utdeling fra deltakerlignet selskap og gevinst og tap ved realisasjon av andel i deltakerlignet selskap.
Hvordan slår dette så ut? Hvis vi ser samlet skatt for selskap og aksjonær under ett, blir denne som følger i 2015:
Overskudd | 100 kroner | |
Skatt på overskudd | 100 x 27 % | 27 kroner |
Skatt på utbytte | 73 x 27 % | 19,71 kroner |
Sum | 46,71 kroner |
Med de nye reglene blir skatten på overskuddet senket, mens skatten på utbyttet økes når vi skriver 2016:
Overskudd | 100 kroner | |
Skatt på overskudd | 100 x 25 % | 25 kroner |
Skatt på utbytte | 75 x 1,15 x 25 % | 21,56 kroner |
Sum | 46,56 kroner |
Vi ser altså at samlet skatt, selskap og aksjonær sett under ett, er omtrent uendret.
Allerede skattlagt
Men med nye regler, og uten noen egne overgangsregler, har vi da en situasjon hvor følgende forekommer:
1) Eierinntekter som deles ut i 2016 er tidligere skattlagt med minst 27 prosent.
2) En økt skattebelastning til 28,75 prosent (2016) for utdelinger/gevinster innebærer at samlet skattebelastning for inntekter som allerede er skattlagt i selskapet blir høyere enn tidligere.
Det vil altså si at når du tar ut utbytte neste år vil dette skje til en høyere samlet skattesats, selskap og aksjonær sett under ett, enn i år.
Eksempel:
Alfa AS hadde i 2015 et overskudd på 10 millioner kroner. Overskuddet etter skatt deles ut som utbytte i 2016. Samlet skattebelastning på utbyttet, når en ser selskap og aksjonær under ett, blir:
Overskudd | 10.000.000 kroner | |
Skatt på overskudd | 10 mill. x 27 % | 2.700.000 kroner |
Skatt på utbytte | 7,3 mill. x 1,15 x 25 % | 2.098.750 kroner |
Samlet skatt selskap og aksjonær | 4.798.750 kroner |
Skattebelastningen for overskudd opptjent i 2015, og utdelt i 2016, blir altså 47,99 prosent (mot 46,71 prosent etter dagens modell, og 46,56 prosent for overskudd opptjent og utdelt i 2016).
Det kan derfor lønne seg å vedta utbytte i 2015, i stedet for å vente til 2016.
Minst tre momenter må i så fall hensyntas:
- lavere reell skatteprosent ved utbytte i 2015 (positivt)
- Tidligere skattebelastning ved utbytte i 2015 kontra 2016 (negativt, fordi pengene alternativt kunne gitt avkastning)
- Redusert formuesskatt i 2016 ved at betalt utbytteskatt for 2015 kommer til fradrag i formuen for 2016 (positivt).
Eksempelet nedenfor viser hvordan faktorene samlet kan slå ut.
Forutsetninger:
Utbytte | 5 mill. kroner |
Rente, bankinnskudd | 1,50 % |
Utbytteskatt 2015 | 27,00 % |
Utbytteskatt 2016 | 28,75 % |
Skatt på alminnelig inntekt 2016 | 25,00 % |
Regnestykke
Utbytte 2015
Utbytte | 5.000.000 kroner |
– Utbytteskatt | 1.350.000 kroner |
– Tapt rente på innbetalt skatt | 20.250 kroner |
+ Skatt på tapte renteinntekter | 5.063 kroner |
+ Redusert formuesskatt på innbetalt skatt | 11.475 kroner |
= Skattyter sitter igjen med | 3.646.288 kroner |
Utbytte 2016
Utbytte | 5.000.000 kroner |
– Utbytteskatt | 1.437.500 kroner |
= Skattyter sitter igjen med | 3.562.500 kroner |
Det er ikke hensyntatt noen skjermet del av utbyttet, da forskjellen her bare vil være en ubetydelig tidfestingsforskjell.