Regjeringen kan skape problemer for seg selv hvis den insisterer på at personbeskatningen skal følge selskapsbeskatningen.
I både statsbudsjettet og skattemeldingen har regjeringen varslet at den vil senke skattene for bedrifter. Men det er også lagt opp til et løp der nettoskatten samtidig senkes for personer. Det mener vi er uklokt. For lønnsmottakere og pensjonister ville det være bedre å senke bruttoskatten, dersom ønsket er å gi også disse gruppene skattelette.
Poenget med den varslede omleggingen er å senke skatten for bedrifter, blant annet for å sikre at overskudd i Norge faktisk blir skattlagt i Norge. Det at skattesatsen senkes også på alminnelig inntekt for personer, er en konsekvens av et valg om å holde skattesatsen for selskaper og for personer lik.
Det koster milliardbeløp å redusere skattesatsen for bedrifter, men er langt, langt rimeligere enn å kutte skatten for personer. Hvert eneste prosentpoeng nettosatsen senkes for personer betyr at staten taper over 10 milliarder kroner i skatteinntekter. En stor del av dette må hentes inn via bruttoskatter i stedet.
Etter vårt syn er det ikke en god løsning å senke skattesatsen til 22 prosent for personer, når meningen ikke er å gi skattelette til denne gruppen. Det skaper et stort behov for inndekning – over 50 milliarder kroner – og når denne inndekningen i stor grad skjer ved å øke bruttobeskatningen forsterkes vår skepsis.
Det er et bærende hensyn bak skattereglene at hver enkelt skal skatte etter evne. Da er det uheldig at skattene på bruttoinntekter øker, mens fradrag fjernes eller får lavere verdi. Det er nettoinntekten som sier mest om den enkeltes skatteevne.
Vi kan heller ikke se at et slikt grep er nødvendig. Nye regler for beskatning av selskaper og eiere må kunne etableres uten at vi får denne uheldige vridningen mot bruttobeskatning av lønnsinntekter og pensjon. Omleggingen skaper også nye skjevheter, for eksempel en betydelig forskjell i skattesats mellom eierinntekter og andre kapitalinntekter.
Regjeringen foreslår at skatten på eierinntekter, blant annet aksjegevinster og -utbytte, økes gradvis fra dagens 27 prosent og opp til omtrent 32 prosent i 2018. Økningen har sammenheng med at skatt på alminnelig inntekt, og dermed også selskapsskatten, i samme periode foreslås redusert fra dagens 27 prosent til 22 prosent. Skattebelastningen blir dermed omtrent uendret, hvis man ser selskap og aksjonær samlet.
Reduksjonen i skattesatsen på alminnelig inntekt gjør at det fra 2018 blir et gap på 10 prosentpoeng i beskatningen mellom eierinntekter og andre kapitalinntekter.
Regjeringen synes å være opptatt av behovet for å stimulere til privat eierskap, og dette forslaget svekker insentivene kraftig. Ved valget av investering i aksjer/aksjefond på den ene siden og bankinnskudd/leieinntekter på den andre, vil forskjellen i skatt være stor, og vi er bekymret for at det foreslåtte skattenivået på eierinntekter vil hemme investeringer i norske bedrifter. Vi støtter derfor ikke omleggingen.
Videre er det ikke gitt at satsreduksjonen for selskaper vil stoppe på 22 prosent. Internasjonale forhold kan tilsi at satsen bør senkes ytterligere noen år frem i tid. Dersom man da i dag låser seg til regjeringens forslag, vil en slik utvikling – altså med en ytterligere satsreduksjon, forsterke skjevheten i skattlegging mellom skatt på eierinntekter og andre kapitalinntekter.
Både i Sverige og Danmark er det et gap mellom skattesatsen på kapitalinntekter og skattesatsen for selskaper, uten at dette synes problematisk. En slik løsning sikrer likere beskatning av renter, utleieinntekter og aksjeinntekter, og gir et svært mye lavere inndekningsbehov enn regjeringens forslag.