Vil vi ha en god og varig velferd i framtida må vi være villige til å kutte når vi kan – selv om det betyr færre arbeidsplasser noen steder. Omorganiseringen av skatteetaten er et godt eksempel.
Har vi råd til velferd i framtida? Ja, det er fullt mulig. Men det avhenger av hvilken politikk vi fører nå. Forsvarerne av god velferd også i framtida må ta noen kloke valg. En del av dem vil være ubehagelige. En viktig test i dette budsjettet er Stortingets behandling av skatteoppkrevernes framtid.
Budsjettene blir strammere i årene som kommer. Hvert fjerde år legger Regjeringen frem sine langtidsanalyser av norsk økonomi, den såkalte Perspektivmeldingen.
Perspektivmeldingen fra 2013 viser at hvis vi viderefører samme arbeidsinnsats for alle aldersgrupper og for innvandrere som i dag, og ikke effektiviserer offentlige tjenester – da vil vi i 2060 mangle et beløp på statsbudsjettet som tilsvarer 6 prosent av BNP.
Uten mer effektiv organisering vil også én av tre måtte jobbe med helse og omsorg.
Politikken i dag må løse to store utfordringer: For det første må vi øke inntektene. Det gjør vi ved å sikre at flere deltar i arbeidslivet, og at vi jobber lengre. Her er vi på rett vei. For det andre må vi gjøre ting smartere, slik at vi kan løse et økende velferdsbehov med de ressursene vi har. Det krever at vi tar i bruk ny teknologi, og at vi effektiviserer der vi kan.
Norske bedrifter er blant de mest produktive i verden. En viktig årsak til det er at vi i Norge har sosial sikkerhet, ikke jobbsikkerhet.
Dersom oppgavene du utfører ikke lenger er nødvendige for bedriften, må du finne en ny jobb. Norske fagforeninger og arbeidsgivere samarbeider om dette på en måte vi ikke ser andre steder i verden. Det er mulig på grunn av god arbeidsledighetstrygd og lav ledighet.
De aller fleste som må bytte jobb på grunn av effektivisering finner en ny raskt, og må du gå en periode uten arbeid mottar du støtte så du fortatt kan forsørge deg og familien din. I lille Norge skifter 500 000 mennesker jobb hvert år. Det er en viktig nøkkel i suksessen til den nordiske modellen.
Private bedrifter må – over tid – levere på bunnlinja. Hvis ikke taper de konkurransen mot andre som driver bedre, og bedriften går konkurs. Det gjør selvsagt at de har sterke insentiver til å bli stadig mer produktive.
Offentlig sektor er, naturlig nok, litt annerledes. Det betyr ikke at det ikke finnes drivere for produktivitet i offentlig sektor.
Selvsagt ønsker hvert enkelt menneske å gjøre en best mulig jobb, og konsentrere seg om kjerneoppgavene: Gode tjenester til de som trenger det. De beste offentlige etatene forstår behov og bruker ressursene best mulig. Men politikk er også avgjørende for utvikling og produktivitetsøkning i offentlig sektor.
Også her er vi allerede på vei. Skatteetaten er allerede godt på vei i å ta i bruk teknologi for å heve kvalitet i offentlige tjenester. Gode felles teknologiske løsninger gjør at 99,7 prosent av forskuddstrekket i dag kommer inn uten at skatteoppkreveren foretar seg noe.
Hver ansatt i Skatteetaten fikk i 2013 inn femti prosent mer skatt til fellesskapet enn hva hun gjorde i 2007. Men vi kan gjøre mer.
Les også: Vi har råd til framtida
Regjeringen har – som regjeringer før den – foreslått å flytte skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten sentralt. I 2016 kan endringen gi en innsparing på 206 millioner kroner, fra 2017 vil man spare 356 millioner hvert år. Det tilsvarer rundt 550 kostbare sykehjemsplasser hvert år.
Endringen forventes å øke den totale skatteinngangen – ikke gjennom økte skatter, men ved bedre oppkreving. Kommunene får i dag inn mindre restoppkreving enn Skatteetaten. Stordriftsfordelene er åpenbare.
I mange offentlige tjenester kan man argumentere at nærhet og fleksibilitet er viktig. Det gjelder i liten grad for skatteinnkreving.
Og behovet for kompetanse for å kreve inn skatt på en god måte har også økt. En enkelt skatteoppkrever i en liten kommune kan umulig følge opp store utbyggingsprosjekter av hyttefelt med norsk og utenlandsk arbeidskraft og import av materialer og ferdigvarer. I kampen mot svart økonomi er større og profesjonelle enheter nødvendig – og mer effektivt.
Utfordringen er selvfølgelig lokale arbeidsplasser. Flytting av oppgaver ut av kommunene betyr tap av arbeidsplasser. Ikke så mange på kort sikt, ettersom Skattetetatens regionale kontor og kommunene fortsatt vil sysselsette mange av de som i dag jobber med kommunal skatteoppkreving.
Men på lengre sikt bør reduksjon i antall arbeidsplasser også være et mål. Ellers er det jo ikke effektivisering.
Det er forståelig at ordførere og små kommuner holder igjen. Men vi bør ikke bevare arbeidsplasser når vi kan løse oppgavene like godt eller bedre med færre årsverk. Skal vi få en god velferd i framtida, må vi bruke frigjorte ressurser enten til å skape verdier eller til å løse noen av de mange store velferdsoppgavene vi vet kommer.
Økt produktivitet i offentlig sektor – i form av bedre kvalitet til lavest mulige kostnad, må alltid være et viktig mål for politikere. Det betyr ikke at alle forslagene vi ser til effektivisering i dag er gode. Østehøvelkutt på 0,5 prosent har ofte ikke ønsket effekt.
På en del områder er heller ikke økt produktivitet ønskelig. En lærer kan ikke undervise raskere, og det er ikke alltid et mål at en kirurg skal operere fortere. Tid til omsorg og nærvær er viktig og vil være det også for framtidas eldre. Da må vi frigjøre tid og ressurser til viktige kjerneoppgaver.
Det som kommer til å være aller viktigst for at vi skal få en god, varig velferd for alle i Norge er det digitale skiftet. Mange oppgaver som i dag løses av mennesker vil i framtida kunne løses av maskiner. SSB har regnet på at om lag 30% av dagens jobber vil kunne gjøres av maskiner innen 2030. Det er gode nyheter.
Teknologi kan fjerne tunge løft, beregne medisiner og hjelpe folk til å ha gode liv hjemme lenger. Men skal det komme fellesskapet til gode, krever det at vi har offensive politikere som tar i bruk nye løsninger.
Samtidig må vi sørge for at de som mister tidligere arbeidsoppgaver raskt kommer over i andre jobber. Kommunene er på sikt tjent med varige og produktive arbeidsplasser. Det er nok oppgaver til alle i Norge. Men vi har ikke råd til å beholde jobber vi ikke trenger.
Debatten om Skatteetaten er en lakmustest på om vi klarer å tenke helhetlig og langsiktig om offentlig sektor.
_____________________
Innlegget er skrevet av Marte Gerhardsen, leder i Tankesmien Agenda, og har tidligere stått på trykk i VG.
Relatert innhold
De viktigste nyhetene i statsbudsjettet 2016
– Viktig å oppdatere seg i år og neste år!
