I skattesaker er det ikke alltid nok å ha rett. Du må også ha råd til å få rett.
En fersk Høyesterettsdom bekrefter et inntrykk vi i Skattebetalerforeningen har sittet med lenge: Det koster for mye å få rett i skattesaker.
I Herkules-saken, hvor det falt dom torsdag 12. november, hadde skattyterne nok penger til å anlegge en omfattende sak mot staten. Saksomkostningene, som staten til slutt måtte dekke brorparten av, beløp seg trolig til mer enn 6 millioner kroner. Resultatet var at det som i utgangspunktet var et ligningsoppgjør som gikk i deres disfavør, og hvor det opprinnelig ble ilagt tilleggsskatt, endte opp med fullt medhold i Høyesterett.
Forskjellen mellom de to utfallene er stor. Både fordi det er snakk om millionbeløp som enten skal eller ikke skal beskattes og fordi tilleggsskatt er en straff.
Denne saken er (nok) et godt eksempel på to mer dyptgående problemer med skattesystemet og praktiseringen av regelverket:
1) Uskyldige skattytere blir straffet
Saker som kjøres for rettsapparatet er en stor belastning for skattyter, selv om han vinner frem. Vel så viktig er det at økonomien hindrer en rekke skattytere fra å få riktig ligning. Vi vil tro at flere er ilagt tilleggsskatt i saker hvor de ville vunnet frem dersom saken hadde blitt behandlet ved domstolene. Når det koster så mye å få rett, vil mange i praksis ikke ta seg råd til å klage. De har rett, men de har ikke råd til å få rett.
2) Er det virkelig grunn til å straffe skattyter?
Det er all mulig grunn til å stille spørsmål ved skattemyndighetenes praktisering av tilleggsskatt i en del enkeltsaker. Spesielt gjelder det i saker hvor det foreligger usikkerhet omkring rekkevidden av en rettsregel. Det ser ikke bra ut når skattyter blir ilagt tilleggsskatt for manglende opplysninger om for eksempel en inntekt, men domstolen ved sin behandling kommer til at inntekten ikke er skattepliktig. Det har vi sett i Herkules-saken, og det har vi også tidligere sett i Dyvi Eiendom. Det skal ikke være grunn til å straffe noe som er usikker rett.