De største taperne i statsbudsjettet er kanskje alle som fra og med neste år mister reisefradraget. Og dem er det mange av.
Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost
Den blå regjeringen har virkelig gått til angrep på reisefradraget i løpet av den perioden partiene i regjering har sittet med hånden på rattet. I forslaget til statsbudsjett for 2016 kommer nok et anslag.
Stadig færre får
Reisefradraget gis for arbeidsreiser mellom hjem og arbeidssted og ved besøksreiser til hjemmet. Fra og med inntektsåret 2014 ble det innført et øvre tak på reisefradraget. Det kan nå bare føres fradrag for beregnede kostnader for inntil 75.000 kilometer – fratrukket bunnbeløpet.
Bunnbeløpet i reisefradraget ble økt fra 13.950 til 15.000 kroner i 2014 og videre til 16.000 kroner i 2015.
Satsen for fradraget er 1,50 kroner per kilometer for reiseavstand inntil 50.000 kilometer, mens den er 0,70 kroner per kilometer for reiseavstand mellom 50.000 og 75.000 kilometer. Som nevnt får man, fra og med inntektsåret 2015, ikke fradrag for de første 16.000 kroner og heller ikke for samlet reise avstand som overstiger 75.000 kilometer.
Fradraget gis etter disse satsene uavhengig av hvilket transportmiddel som er benyttet.
Slik slår det ut
Den beste måten å vise at dette slår hardt ut for den enkelte, er å vise eksempler.
|
Eksempel: Per har i 2015 en reise på 30 kilometer fra hjemstedet til arbeid. Han kjører frem og tilbake hver dag hele året, noe som til sammen er 240 dager. Det vil si at han får beregnede kostnader på 240 x 30 x 2 x 1,50 = 21.600 kroner. Bunnbeløpet skal trekkes fra av dette, og dermed sitter Per igjen med et fradrag på 5.600 kroner. For 2016 vil dette endre seg. Reiseavstanden til Per er fortsatt den samme, og han kjører samvittighetsfullt frem og tilbake til jobb hver dag – i 240 dager. Regnestykket for de beregnede kostnadene blir det samme, men ettersom bunnbeløpet for 2016 øker til 22.000 kroner ender Per opp med at han ikke får reisefradraget i det hele tatt. |
|
Eksempel: Ingvild må reise 45 kilometer for å komme fra sitt hjem til arbeidet. Hun tar toget hver dag, og regnestykket for hennes beregnede reisekostnader ser dermed slik ut: 240 x 45 x 2 x 1,50 = 32.400 kroner. Av dette beløpet skal det trekkes bunnbeløp i 2015 på 16.000 kroner, og hun sitter altså igjen med 16.400 kroner i reisefradrag. I 2016 øker bunnbeløpet til 22.000 kroner, og dermed krymper reisefradraget med 6.000 kroner – til 10.400 kroner. I tillegg får fradraget lavere verdi, ettersom satsen endres fra 27 til 25 prosent, men det er en litt annen diskusjon enn vi skal gå inn på her. |
Dobbel effekt
Det vil, som vi har vist, slå hardt ut for en rekke arbeidstagere som har en viss reiseavstand til og fra jobb. Finansdepartementet anslår at over 400.000 skattytere krever fradraget i dag, og at omtrent 30 prosent av disse altså mister fradraget neste år. I gjennomsnitt vil skatten øke med 1.350 kroner i året for de som i dag krever fradraget.
Kuttet blir begrunnet med at reisefradraget er «krevende å kontrollere» ettersom at det er skattyterne selv som krever fradraget og det ikke foreligger elektronisk grunnlagsdata fra tredjepart.
Fradraget vil med forslaget normalt bli gitt for arbeidsreiser på drøyt 64 km tur/retur, mot 46 kilometer med dagens regler. De fleste med reisefradrag er skattemessig hjemmehørende på Østlandet.