Gjør lovverket enklere

Regjeringens forslag til ny skatteforvaltningslov virker å være et solid steg fremover. Det er gjennomgangsmelodien etter at Skattebetalerforeningens rådgivere har sett over det omfattende dokumentet.

I regjeringens viktigste styringsdokument, Sundvolden-erklæringen, sies det at rettssikkerheten for skattyter skal bedres. Men konkrete tiltak har likevel latt vente ganske lenge på seg. Skattebetalerforeningen sendte over 10 konkrete forslag for snart to år siden, forslag som vi mener ville betydd mye.

Ny lov fra 2017

11.desember la regjeringen frem forslag til ny skatteforvaltningslov som samler forvaltningsreglene på skatte- og avgiftsområde i en felles og uttømmende lov. Hovedformålet med lovforslaget er å øke forvaltningsreglenes tilgjengelighet for brukerne gjennom et helhetlig og oversiktlig regelverk.

– I dag er skatteforvaltningsreglene lite oversiktlige. Regler om saksbehandling, taushetsplikt, habilitet, klage, endring er gitt i en rekke ulike lover som ligningsloven, forvaltningsloven, skattebetalingsloven osv. I tillegg er det en rekke forskrifter i medhold av disse lovene. Det har gjort at regelverket er vanskelig tilgjengelig for vanlige folk. Ved å samle alt dette i en lov og en forskrift er tanken at det skal styrke skattyteres rettsikkerhet, sier Sigbjørn Sørensen, advokatfullmektig i Skattebetalerforeningen.

Ved at alt skal samles ett sted og harmoniseres, har det vært behov for noen enkelte materielle endringer. De viktigste endringsforslagene er ny fastsettingsmodell for formues- og inntektsskatt mv., klageadgang for bindende forhåndsuttalelser, nye frister for endring av fastsetting og delvis nye regler om administrative reaksjoner (tilleggsskatt mv.).

Utkastet til skatteforvaltningslov er utformet kronologisk etter en tenkt tidsakse som en skattesak følger. Loven er inndelt i 16 kapitler.

Viktige endringer

Sørensen trekker frem flere store endringer som han mener er de største og viktigste sammenlignet med dagens regler.

Ny organisering av skatteklagenemdene.

Dette følger ikke direkte av forslag til ny skatteforvaltningslov, men det er naturlig å se dette i sammenheng med ny skatteforvaltningslov.  Der vedtatt endring av nemndsstrukturen fra dagens fem regionale skatteklagenemder, skatteklagenemda ved Sentralskattekontoret for storbedrifter, skatteklagenemda for Sentralskattekontoret for utenlandssaker og Klagenemda for merverdiavgift erstattes av en landsdekkende nemd kalt Skatteklagenemda.  Nemnda skal organiseres i mindre og større avdelinger, noe som forhåpentligvis vil sikre raskere behandling av enkle saker og grundigere behandling av saker som reiser tvil.

Bindende forhåndsuttalelser.

Det forslåes en utvidelse av dagens ordning, slik at myndighetene kan avgi bindende forhåndsuttalelse på alle områder som omfattes av skatteforvaltingsloven. Videre åpner forslaget for at alle bindende forhåndsuttalelser kan påklages, med unntak for petroleumsskatteområdet. Klagen skal følge samme regler som klage på vedtak som skattefastsetting.

Fastsetting av skatt.

Det foreslås nye regler som er med i tråd med hvordan fastsetting foregår i dag. I så måte betyr det ingen realitetsendring. I korte trekk går forslaget ut på at levering av skattemelding, eller aksept av en forhåndsutfylt skattemelding uten endringer, anses som fastsetting av grunnlaget for skatten. Myndighetene skal således foreta skatteberegningen direkte på dette grunnlaget, med mindre de fatter vedtak om å endre skattegrunnlaget.

Kildeskatt på utbytte.

Det er videre foreslått at kildeskatt på utbytte til utenlandsk aksjonær fastsettes ved at det utdelende selskapet foretatt skattetrekk til dekning av skatten. I dag skal også selskapet holde tilbake skatt ved utdeling av utbytte, men dette forenkles ved at det ikke lenger skal fattes vedtak om kildeskatt. Fastsetting skal skje ved at selskapet leverer melding om trekk. Imidlertid lempes det på ansvaret for selskapet ved at selskapet bare kan gjøres ansvarlig for brudd på plikten til å foreta riktig skattetrekk ved at de bare kan holdes ansvarlig dersom selskapet er å bebreide for det uriktige trekket. I dag har selskapet en objektivt ansvar for korrekt trekk.

Rett opp gamle feil.

Regjeringen foreslår også å utvide perioden den skattepliktige skal kunne endre det fastsatte skattegrunnlaget fra to til tre år etter første levering av skattemeldingen.

Endring av frister.

Det legges opp til at det skal være en felles frist på 5 år for endring av fastsetting av skatten. Dette gjelder både til gunst og ugunst for skattyter. 10-årsfristen gjelder likevel dersom den skattepliktige kan ilegges skjerpet tilleggsskatt eller straffes for brudd på straffelovens bestemmelser som skatte- og avgiftssvik.

Tilleggsskatt.

Det foreslås felles bestemmelser om tvangsmulkt, tilleggsskatt og overtredelsesgebyr. Tvangsmulkt kan ilegges i forkant for å skape et oppfyllelsespress, mens tilleggsskatt og overtredelsesgebyr ilegges i etterkant som en sanksjon mot et lovbrudd. Det foreslås at ordinær tilleggsskatt skal ilegges med 20 prosent av den skattemessige fordelen. Skjerpet tilleggsskatt skal ilegges med 20 eller 40 prosent av den skattemessige fordelen

Når det gjelder tilleggsskatt er det videre foreslått at skattemyndighetene ikke kan kreve inn denne før klagefristen er utløpt eller et eventuelt søksmål er avsluttet.