Nye skatteregler gjør investering i aksjer og aksjefond mindre lønnsomt. Politikerne har bestemt at utbytte og gevinst ved salg av aksjer skal beskattes hardere. Men ikke hvis investeringen skjer gjennom fondskonto.
Fram til 31.12 2015 ble all gevinst på kapital beskattet likt. Skatten var 27 prosent, enten det dreide seg om renteinntekter fra banken, utbytte på aksjer eller gevinst ved salg av aksjefond. Men i 2016 er det vedtatt vesentlige endringer.
Fra og med i år skiller renter og aksjer lag skattemessig. I år skal renter på bankinnskudd beskattes med en alminnelig skattesats på 25 prosent, mens utbytte og gevinst ved salg av aksjer og aksjefond skal beskattes med 28,75 prosent.
Fremover blir det verre. For 2017 er det ikke laget noen prediksjon, men intensjonen til nåværende regjering er at i 2018 skal renter på bankinnskudd beskattes med 22 prosent, mens utbytte og gevinst ved salg av aksjer og aksjefond beskattes med 32 prosent.
Det betyr at det blir 10 prosent forskjell på skatt på renteinntekter og skatt på aksjer. Å plassere penger i banken er risikofritt, mens plasseringer i aksjer og aksjefond alltid er beheftet med risiko. Det har nedgangen på verdens børser i løpet av de siste ukene tydelig vist.
Myndighetene har altså vedtatt skatteskjerpelse for dem som trosser den risikoen som alltid følger med aksjer, og likevel investerer i næringslivet. Og det i en tid det landet skriker etter nye arbeidsplasser.
Men hvis privatpersoner går til banken eller forsikringsselskapet og oppretter en fondskonto (kalles også kapitalforsikring, unit link eller investeringskonto), og investerer i aksjefond gjennom denne kontoen, blir skatten lavere.
Skatt på avkastning i en fondskonto er den samme som skatt på renteinntekter, altså 25 prosent i 2016 og antatt 22 prosent i 2018.
Ved fondskonto tryller man altså ekstraskatten bort, selv om avkastningen i fondskontoen består av utbytte og gevinst ved salg av aksjefond. Det vil altså bli to helt ulike skatter på aksjefond, 22 prosent hvis investeringen er gjort via en fondskonto og 32 prosent dersom investeringen gjøres direkte.
Hvis Per og Kari kjøper aksjefondet Global gjennom en fondskonto, og selger med gevinst i 2016, får de 25 prosent skatt på gevinsten. Hvis de kjøper aksjefondet Global direkte, må de betale 28,75 prosent skatt på gevinsten.
I 2018 blir skattedifferansen antagelig enda høyere. Da må Per og Kari betale 32 prosent skatt på gevinst ved salg av aksjefond som de kjøper direkte, mens de slipper med 22 prosent skatt dersom investeringen er foretatt via en fondskonto.
De nye skattereglene er en gedigen gavepakke til forsikringsselskaper og banker som selger aksjeinvesteringer gjennom forsikringer.
Men finansbransjen gjør selvsagt ingenting gratis. Det er knyttet en forsikring til fondskontoen. Forsikringer koster penger. I tillegg skal forsikringsselskapet eller banken ha et årlig administrasjonsgebyr for å administrere kontoen.
Privatpersoner som velger å opprette fondskonto for å få lavere skatt, påføres altså administrasjonsgebyrer til finansbransjen og kostnader til en forsikring som de kanskje ikke trenger.
Hvis privatpersonen ønsker å investere i et aksjefond som ikke tilbys av den banken der vedkommende allerede har en fondskonto, må de kanskje opprette en ny fondskonto i en annen bank og investere i det ønskede aksjefondet der. Da blir det doble utgifter til administrasjonsgebyr og enda en forsikring man kanskje ikke trenger.
Hvem er vinnerne og taperne av de nye skattereglene?
Privatpersoner taper fordi forventet meravkastning på aksjer og aksjefond er redusert. De får høyere skatt hvis de investerer direkte, og de får administrasjonsgebyr og utgifter til forsikringer hvis de investerer via fondskonto.
Næringslivet taper fordi privatpersoner sannsynligvis ikke vil finne aksjefond like attraktivt som før fordi kostnadene har økt.
Staten kan også tape fordi forventet skatteinngang fra aksjer og aksjefond kan bli redusert som følge av at privatpersoner velger andre investeringsalternativer. Privatpersoner kan for eksempel heller velge å plassere sparepengene sine i boligmarkedet, med enda høyere boligpriser som sannsynlig resultat. Dermed taper unge førstehjemskjøpere også.
Men finansbransjen vinner. Finansbransjen har fått en gedigen gavepakke. Flere vil gå over til investeringer i aksjefond via fondskonto. Myndighetene har altså endret reglene til glede for finansbransjen.
Hurra.
Innlegget har også vært på trykk i Dagens Næringsliv.
| Agnes Bergo er daglig leder i det uavhengige rådgivningsselskapet Pengedoktoren AS. Hun er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH) og aksjemegler (New York). Hun er gjesteforeleser for blant andre NHH og Regnskap Norge. Hun har også forfattet flere bøker og artikler, og er en hyppig benyttet foredragsholder
For mer informasjon, besøk www.pengedoktoren.no |
Relatert innhold
Smutthull uthuler nye skatteregler
