Er avhengig av ærlige skattebetalere

Tjenester som Über og Airbnb skaper hodebry for skattemyndighetene. Skattedirektøren sier at Skatteetaten er avhengige av at folk selv må si fra om de har inntekter som skal beskattes.

Den nye delingsøkonomien, der privatpersoner for eksempel tilbyr overnattinger, leier ut bilen sin på kortvarig basis og konkurrerer med taxinæringen om å kjøre folk, har skapt muligheter for å tjene gode penger for en rekke personer.

Vil du ha nyheter fra Skattebetalerforeningen på e-post?

Samtidig har dette skapt utfordringer for Skatteetaten – som mangler muligheter til å kontrollere at alle følger regelverket. Det innrømmer skattedirektør Hans Christian Holte, som samtidig påpeker at det ikke er ønskelig å lage egne regler for denne type selskaper. I desember 2015 satte derfor skattedirektøren seg ned sammen med Skattebetaleren for å fortelle hvordan Skatteetaten ser på de nye tjenestene – og hvordan bedret informasjonstilgang fra utlandet kommer til å endre skattehverdagen til norske skattebetalere.

Ser på forenklinger

Ifølge skattedirektøren er det mulig å se for seg flere alternativer for å gjøre det lettere for privatpersoner som bruker tjenester som Airbnb og Über i tiden fremover.

– Delingsøkonomien skaper både muligheter og utfordringer for næringslivet. Hvordan ser Skatteetaten på de nye tjenestene?

– Vi tenker, som vi også tenker – og jobber – på andre områder, at det er viktig å gjøre det enkelt for de som ønsker å gjøre det riktig. Det vil si at nye næringsdrivende skal få en tydelig og god innføring i hvordan man skal forholde seg til regelverket. Deretter blir det risikoanalyse og kontroller av de som ønsker å utnytte systemet, sier Holte til Skattebetaleren.

– Samtidig merker vi at det er mange spørsmål knyttet til nettopp dette med delingsøkonomien, og vi forsøker å tydeliggjøre hvordan vår rettsanvendelse er på dette området. Det kan vi gjøre ved å legge ut informasjon eller ved dialog med partene. Noe av det vi ser på er forenklet rapportering for små næringsdrivende, og det blir et viktig virkemiddel i denne sammenhengen. Vi ser også på sjablonger som kan gi mindre behov for skjønn i enkelte sammenhenger, blant annet på grensedragning mellom hobby og næring.

Større svart økonomi?

– Skaper delingsøkonomien en større svart økonomi?

– Skattesystemet vårt er basert på tillit, og vi er avhengige av at skattytere gjør rett. Det er vanskelig å si at delingsøkonomien skaper en større svart økonomi, men generelt kan man si at delingsøkonomien gir nye muligheter for unndragelse. Imidlertid har vi ikke et veldig presist bilde av hvordan det vil påvirke utviklingen i den svarte økonomien.

– En studentoppgave fra NHH (Thornes & Thuve, juni 2015) beskriver delingsøkonomien og enkelte utfordringer knyttet til denne. I oppgaven skrives det at selskaper som driver frem delingsøkonomien benytter seg av triks som overskuddsflytting i større eller mindre grad. Er det problematisk?

– Ja, det er et problem. Samtidig er ikke dette et problem som er spesielt knyttet til delingsøkonomien, det er et generelt problem, uavhengig av bransje og forretningsmodell, at særlig multinasjonale selskaper driver med overskuddsflytting og aggressiv skatteplanlegging. Det er også et veldig sentralt tema i internasjonale diskusjoner, og ettersom dette er forhold som går over landegrensene må også en løsning komme internasjonalt, sier Holte.

Mer informasjon

– Vi møter snart en situasjon hvor vi besitter en vesentlig større mengde informasjon om internasjonale forhold for norske skattytere enn vi gjør i dag. Det kan kanskje sammenlignes litt med den store endringen vi har sett nasjonalt i Norge, der vi baserer oss på tredjeparts opplysninger i arbeidet med selvangivelsen. Det er en god mulighet for oss, men det vil også kreve at vi bruker den informasjonen vi mottar på en god måte.

– Vil denne informasjonen bli brukt i ligningsarbeidet for inntektsåret 2016?

– Det er litt tidlig å si hvordan vi vil benytte informasjonen foreløpig.

– Hvilke konsekvenser får det for ordningen med frivillig retting?

– Foreløpig praktiserer vi ordningen vi har slik vi har praktisert den tidligere. Selve ordningen vil altså bestå, men et av vilkårene for å komme inn under ordningen er at du må gi opplysningene frivillig, altså at rettingen må ikke være fremkalt av undersøkelser som skattemyndighetene har satt i verk, eller av opplysninger som skattemyndighetene har fått fra andre. Det vil altså etter hvert bli aktuelt å vurdere nøyere om dette vilkåret er oppfylt, men per nå er det ingen vesentlige endringer i hvordan vi praktiserer ordningen. Jeg tror også vi trenger å vurdere nærmere informasjonen vi får gjennom FATCA og CRS før vi bestemmer oss. Samtidig er det viktig for meg å si at vi sitter på stadig mer informasjon, min klare oppfordring er å bruke denne ordningen nå og ikke ha en forventning om at vi ikke kommer til å utvide informasjonsgrunnlaget vårt – for det gjør vi løpende.

Ikke egne regler for delingsøkonomien

– Tilbake til delingsøkonomien: Ifølge studentoppgaven ligger de nye forretningsmodellene i delingsøkonomien «et skritt foran skatteregelverket». Deler Skatteetaten denne oppfatningen?

– Skatteetaten har ikke et eget regime for denne type tjenester. Gjennomgående er det slik at problemstillingene som har dukket opp er problemstillinger vi kjenner godt til, selv om forretningsmodellene er nye. Ellers er min «Karthago»-tese at vi bør ha et regelverk som er enkelt og tydelig, og som har færrest mulig unntak, færrest mulig særordninger. Det er noe som vil lette arbeidet vårt, både med informasjon og med kontroll.

– Studentene skriver også at den største utfordringen for Norge er beskatning av de private aktørene. Årsaken er at Skatteetaten har svært liten mulighet til å identifisere og kontrollere inntekter opptjent gjennom for eksempel Über og Airbnb. Hvilke muligheter har Skatteetaten til å kontrollere tjenesteleverandører og private?

– Selskapene har vi ikke en veldig god mulighet i dag til å identifisere og kontrollere inntekter opptjent gjennom for eksempel Airbnb og Über siden de utenlandske selskapene per i dag ikke trenger å rapportere slike inntekter. Når det gjelder de private aktørene, så vil jo et mulig område som kan gi noe mer for vår del være muligheten for å motta grunnlagsdata, slik at vi får flere opplysninger automatisk. Men det ligger et stykke frem i tid, slik jeg ser det. I dag er det slik at private som tjener penger gjennom disse tjenestene har et selvstendig ansvar for å rapportere inn opplysninger. Inntil vi får eventuelle grunnlagsdata eller lignende vil virkemiddelet vi har, i tillegg til informasjon og veiledning, være kontrollvirksomhet.