Delingsøkonomi kan bli problematisk å håndtere for skattemyndighetene. Og den kan bli problematisk for privatlivet mitt og ditt.
Det kalles «delingsøkonomi», men er i bunn og grunn ikke noe annet enn en (systematisk) utnyttelse av ledig kapasitet. Det være seg utleie av ledig rom i boliger, utleie av biler som ellers ikke blir brukt. Ordet deling er i så måte ganske misvisende, ettersom det helt åpenbart er muligheter til å tjene penger på utleien.
Ikke minst gjelder det for dem som organiserer utleien.
Hotellutfordreren Airbnb tilbyr allerede flere rom enn mange av verdens største hotellkjeder, og flere avisartikler tyder på at ikke minst yngre mennesker benytter muligheten til å leie ut et rom i leiligheten sin og på den måten tjene skattefrie inntekter. Også verdsettelsen av selskaper som Airbnb (overnatting) og Über (taxitjenester) viser at vi potensielt snakker om noe mer enn døgnfluer. Airbnb verdsettes til godt over 200 milliarder kroner, mens Über visstnok er verdt over 550 milliarder kroner.
Når Skatteetaten ikke har oversikt over hvor stort omfang denne økonomien har i Norge, hverken på selskapsnivå eller for den enkelte skattyter, sier det seg selv at dette er en stor utfordring. Ikke minst for de næringsdrivende som konkurrerer mot selskaper som Airbnb og Über.
Spørsmålet er om løsningen skattedirektøren selv ivrer for, at Skatteetaten skal få et mer eller mindre generelt innblikk i hvem som bruker de ulike tjenestene gjennom tredjepartsopplysninger, kommer til å få gehør.
Det er et forslag som i første omgang møter kraftig motbør hos Datatilsynet. Her er man kritiske til at myndighetene får en bred mulighet til å kikke privatpersoner i kortene.
Vi ser at dette er i tråd med andre forslag fra myndighetshold de siste årene. Man vil ha folk bort fra bruk av kontanter og i større grad ha mulighet til å følge penger via konti og digitale transaksjoner. Samtidig får Skatteetaten vite stadig mer om deg gjennom såkalte tredjepartsoppgaver, og de fleste har så langt oppfattet dette som en bra ting – ettersom de slipper å fylle ut opplysninger i selvangivelsen selv.
Det er imidlertid lett å være enig med Datatilsynet i at det ikke er en god idé at Skatteetaten får en generell adgang til opplysninger om hvem som overnatter hos deg.
Det vil fort minne om et «overvåkingsregime».