I februar kom nyheten om at et stort flertall av norske skattebetalere gjerne ville betale mer i skatt. Mon det.
Hva ville du svart dersom du fikk spørsmålet: «Er du villig til å betale mer i skatt enn i dag om du visste at pengene øremerkes forbedringer innen sykehus, eldreomsorg, skole, barnehage og barnevern?»
Og hva ville du svart dersom du fikk spørsmålet: «Er du villig til å betale eiendomsskatt dersom du visste at pengene øremerkes eldreomsorg og barnehage?»
Fasiten viser at mange syntes det var/er en god idé å betale mer skatt, så lenge pengene gikk/går til noe fornuftig. Det er både naturlig og rimelig. Legitimiteten til skattesystemet avhenger av at vi som skattebetalere ser at pengene vi betaler inn brukes fornuftig, og bruk av skattepenger på kjerneområder som omsorg for gamle, unge, syke og utsatte grupper faller selvsagt i god jord.
Men like fullt er det en svært tvilsom øvelse å øremerke penger til spesifikke oppgaver på denne måten.
For det første er det ikke slik at skattepenger fra enkeltmennesker eller skattearter øremerkes noe som helst. Hvis det for eksempel skulle være slik at eiendomsskatten i Oslo faktisk skulle øremerkes tiltak innen eldreomsorg eller barnehagedrift, så skulle også inntektene som er øremerket falle dersom eiendomsprisene og dermed ligningsverdiene faller.
Det er, selvsagt, både upraktisk og svært lite forutsigbart å binde deler av driften til Oslo kommune opp mot svingninger i eiendomspriser på den måten. Dette er bare et demagogisk triks, enkelt og greit. Trikset er riktignok godt, men det er fortsatt et triks.
For 16 år siden forsket Telemarkforskning på hvordan norske kommuner brukte øremerkede midler fra staten. Ifølge rapporten hadde kommunene brukt opptil 80 prosent av nye øremerkede tilskudd på andre prosjekter. En ny rapport fra 2011 viser den samme tendensen.
Et typisk eksempel på hvordan de øremerkede midlene ble (og sannsynligvis blir) misbrukt er en kommune som bruker en million kroner på helsesektoren. Den får deretter et øremerket tilskudd på en million ekstra fra staten. Da skulle du kanskje tro at resultatet ble to millioner kroner på helse. Det som i stedet skjer er at kommunen flytter store deler av det ekstra tilskuddet og bruker disse pengene på andre områder.
Dernest ligger det en forutsetning i spørsmålet som er, for å si det folkelig, riv ruskende gal. Spørsmålet forutsetter implisitt at resten av skatteinntektene brukes perfekt – altså hver eneste krone brukes på den mest hensiktsmessige måten. Det er helt åpenbart ikke tilfelle.
I Norge bruker det offentlige mer penger enn man egentlig bør, og slik har det vært i mange år. Noe skyldes distriktspolitikk, noe skyldes symbolpolitikk og noe kan rett og slett kalles sløsing.
Det viktige og riktige spørsmålet å stille er derfor ikke om vi er interessert i å betale mer skatt. Spørsmålet bør heller lyde: «Tror du norske politikere sløser med skattepengene dine?»
Svaret er sannsynligvis ja.
Relatert innhold
Har Norge gått i «luksusfellen»?
