Hvordan velger man mellom AFP og uføreytelser?

Vedtektene for Ny AFP er klar på at «Ny AFP ytes ikke til personer som etter fylte 62 år har mottatt uførepensjon fra folketrygden» og senest ved 62 år må man derfor ta en endelig beslutning om man skal si fra seg AFP eller uføreytelser.

Det eneste entydige rådet som er mulig å gi til personer som ender opp i denne situasjonen, er å sørge for å få utredet begge alternativer på en skikkelig måte, slik at man fullt ut forstår konsekvensen av både det alternativet man velger og det alternativet man velger bort.

Offentlige kalkulatorer er uegnet

De offentlig tilgjengelige kalkulatorene er direkte uegnet til å gi en samlet kvalifisert vurdering fordi de ikke tar høyde for noen av følgende konsekvenser av valget:

• Ulik beskatning. 
  • Alle uføreytelser skal nå beskattes som lønnsinntekt, mens AFP beskattes som pensjon. AFP har også en skattefri del.
• Ytelsene reguleres på ulik måte under utbetaling. 
  • Uføretrygd reguleres i takt med grunnbeløpet, mens de tre ulike komponentene av AFP reguleres med en lavere sats.
• Ytelsene på ulik måte påvirker framtidig opptjening av alderspensjon i folketrygden. 
  • Mottakere av uføretrygd opptjener alderspensjon basert på de gamle opptjeningsreglene. Ny AFP er ikke pensjonsgivende.
• Valget påvirker hvilke år alderspensjonen skal reguleres med høy sats. 
  • Mottakere av full uføretrygd må vente med uttak av alderspensjon til 67 år. I denne perioden reguleres pensjonsopptjeningen i takt med grunnbeløpet. Alderspensjon under utbetaling reguleres derimot med grunnbeløpet fratrukket 0,75 prosentpoeng.
• Delvis skjerming av alderpensjonens levealdersjusteringen for uføre. 
  • Mottakere av uføretrygd skjermes for deler av levealdersjusteringen.
• Valget påvirker omfanget av framtidig medlemskap og opptjening av alderspensjon i tjenestepensjonen. 
  • Uføre forblir medlem av tjenestepensjonsordningen til 67 år og fortsetter å opptjene alderspensjon omtrent som om de fortsatte å jobbe. Arbeidstakere som fratrer med AFP meldes ut av pensjonsordningen.
• Valget påvirker utbetaling av andre uførepensjoner. 
  • Uføretrygdede vil automatisk også motta uførepensjon som følger av sine fripoliser. Dette skjer ikke for AFP-pensjonister.
• Valget gir ulik motivasjon til å utnytte restarbeidsevnen. 
  • AFP-pensjonister kan jobbe ubegrenset uten avkorting, mens uføremottakere får avkortet uføretrygden i henhold til kompensasjonsgraden når inntektsgrensen overskrides.

Hvilke samlede fremtidige brutto og nettoutbetalinger man vil ende opp med i hvert enkelt framtidig år, vil være avhengig av hvilket alternativ man velger.

Hva som lønner seg vil for det første være avhengig av mange faktorer som er kjent på beslutningstidspunktet (historisk pensjonsgrunnlag, pensjonsordningen man nå er medlem av, lønnsnivå etc.). For et andre vil det være avhengig av hvilke planer man har til fremtidig utnyttelse av restarbeidsevnen.

Med utgangspunkt i dette kan man sette opp scenarier og beregne disse for både AFP-alternativet og uførealternativet.

Netto pensjonsverdi for hvert av scenariene vil uttrykke hvilket alternativ som er økonomisk fordelaktig.

To konkrete eksempler

Her har vi presentert beregninger for to ulike arbeidstakere som begge er født i 1954: