Skatteflikking – ikke reform

Skatteforliket endte opp med flikking på dagens system og noen tilpasninger fra Scheel-rapporten.

Det ble ingen store overraskelser i det partiene ble enige om i det mye omtalte «skatteforliket». I stor grad snakker vi om en forlengelse av omleggingen som ble påbegynt i forrige statsbudsjett.

Kutter videre for bedrifter

Den viktigste grunnen til at det trengtes en reform var at selskapsskatten skulle kuttes. Og det fortsetter man med.

Vi er fornøyde med at politikerne holder fast på planene om å senke selskapsskatten ytterligere – det er et nødvendig grep for å demme opp for uønskede tilpasninger over landegrensene.

Samtidig dukker det opp spørsmål om dette er lavt nok. Scheel-rapporten foreslo en skattesats på 20 prosent for bedriftene – nå har politikerne landet på 23 prosent. Årsaken til dette er blant annet at man har latt være å ta tøffe avgjørelser.

Vi har foreslått at man ikke trenger å ha samme skattesats på alminnelige inntekter for bedrifter som for personer – det ville gitt handlingsrom til å sette bedriftsbeskatningen ytterligere ned. Men regjeringen har ikke villet gå den retningen.

For folk flest

Vi stiller oss altså negative til at omleggingen av inntektsbeskatningen for personer fastholdes. Kort sagt får fradragene lavere verdi med skatteforliket. I tillegg øker bruken av bruttoskatter, skatt på inntekt uten å ta hensyn til fradrag. Økt bruk av bruttoskatter gjør at den enkeltes inntektsskatt dårligere reflekterer den enkeltes skatteevne.

Ellers tyder mye på at Scheel-utvalgets forslag om å fjerne en rekke skattefradrag ikke har fått gehør. Det mener vi er positivt, fordi de fleste av disse fradragene reelt sett er inntektstilknyttet eller er godt begrunnet på annen måte. At politikerne ikke senker nettoskatten like mye som Scheel-utvalget foreslo, minsker behovet for inndekning, og er nok også medvirkende.

Et punkt alle med hytter og fritidseiendommer bør være veldig oppmerksomme på er punktet om at regjeringen «bes gjennomgå og forbedre systemet for verdivurdering av fritidseiendom». Dette lukter sterkt av økt formuesskatt på fritidseiendom, og vil nok i så fall oppleves urimelig for mange.

Fritidsboligen gir normalt ingen inntekt til å betale formuesskatten.

Aksjesmell

Det er også besynderlig at en regjering som består av Høyre og Fremskrittspartiet tar til orde for – og får flertall for i Finanskomitéen – høyere skatt på aksjeinntekter enn på renteinntekter og utleieinntekter. Det vrir investeringene bort fra næringslivet og kan være med på å bidra til at man fortsatt investerer mye i bolig.

Forslaget om å øke skjermingsrenten vil imidlertid kunne motvirke dette og gjøre at den reelle satsforskjellen blir mindre. Det er også bra at skjermingsrenten øker, i dag er den så lav at skjermingen for mange i praksis er bortkastet, og heller koster mer i form av bistand til utfylling av nødvendige skjemaer enn den gir i skattelette.