Pokernederlag for Skatteetaten

Gulating lagmannsrett påførte Skatteetaten et nytt pokernederlag i saken mot den meritterte pokerspilleren Thomas Middelthon.

Da saken var oppe i tingretten vant Middelthon også – en dom som dermed opphevet skatteklagenemndas vedtak. Nå har Gulating lagmannsrett altså forkastet anken.

Les avgjørelsen her

Saken har sin rot mer enn ti år tilbake i tid. Middelthon startet tidlig i 2004 å spille poker i et relativt stort omfang. Fra 2004 spilte han mye på internett, men i tillegg deltok han i såkalte cash games og turneringer. Han fikk en rekke overskrifter i mediene da han vant førstepremie i en turnering i Amsterdam i november 2005. Premien var på like over 3 millioner kroner.

Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost

I selvangivelsen for 2005 oppga Middelthon å ha mottatt en gevinst på like under 1 million kroner, et beløp han har innrømmet var for lavt.

De to neste årene deltok Middelthon i mange store turneringer i og utenfor Europa. Han fikk enkelte gevinster, men totalt sett gikk han i minus. I selvangivelsene for 2006-2008 ga han ingen opplysninger om pokerinntekter.

Etter mye korrespondanse frem og tilbake, endte Skatteetaten opp med å sende en innstilling til skatteklagenemnda, hvor det ble hevdet at Middelthon ikke kunne regnes som næringsdrivende på grunnlag av sin pokervirksomhet, men at han var skattepliktig etter ligningsloven § 5-50 for alle enkeltgevinster over kr 10.000. Han var altså, ifølge Skatteetaten, næringsdrivende da han vant den store gevinsten, men ikke i de påfølgende årene, da han tapte penger.

Denne problemstillingen tar lagmannsretten for seg i den ferske dommen:

«Skatteklagenemnda har med grunnlag i denne bestemmelsen lagt til grunn at hver enkelt av gevinstene, i de aktuelle ligningsårene, som oversteg kr 10.000 er skattbare. Middelthon er innrømmet fradrag for innsats og andre utgifter knyttet til den enkelte gevinst. Middelthon er ikke gitt fradrag for utgifter til pokerspill som ikke har resultert i gevinst. Følgende faktum illustrerer problematikken: Middelthon deltok i en turnering over tre dager i Blackpool. Det var ikke sammenhengende spill. Dag én og tre tapte Middelthon penger, mens dag to fikk han gevinst på mer enn kr 10.000. De tre dagene sett under ett medførte tap. Middelthon ble beskattet for gevinsten dag to og fikk fradrag for innsats og andre utgifter for denne dagen. Middelthon ble ikke innrømmet fradrag for utgifter for dag en og tre. Hadde han fått utgiftsfradrag for dag en og to, hadde det ikke vært noe til beskatning.»

Deretter diskuterer lagmannsretten videre disse begrepene, og sier at den, i likhet med tingretten, mener at «når skattemyndighetene har godtatt at pokerspill kan være skattepliktig næring dersom den viser seg å gå med overskudd, så har man – i forhold til vedkommende som vurderes slik – godtatt at pokerspill kan være aktivitet hvor ikke tilfeldigheter vil være avgjørende (som i et lotteri), men at det i stor grad beror på spillerens kvalifikasjoner og innsats forut for spillet. (saken fortsetter)

Det vil da være urimelig om man overfor den samme spiller – når virksomheten ikke er egnet til å gå med overskudd – skulle tillates å skattlegge alle gevinstene over kr 10.000 som han måtte få – uten å gi ham fradragsrett for noen del av innsatsen i form av tid, trening og penger som har vært forutsetninger for å gi ham de ferdigheter som noen ganger gir uttelling i gevinst over kr 10.000.»

I tillegg skriver lagmannsretten at dersom Skatteetatens vedtak skulle bli stående, ville det gi et resultat som fremstår urimelig overfor Middelthon, og som han ikke hadde grunn til å være forberedt på ut fra hvordan skattemyndighetene vurderte ligningsåret 2005.

«Det vises til at største forskjellen mellom 2005 og de påfølgende år med hensyn til Middelthons spillaktivitet, synes å være at han ikke oppnådde like store gevinster som i 2005. Aktiviteten synes å ha vært noenlunde den samme, slik det fremkommer i tingrettens dom.»

Skatteetaten tapte dermed saken fullstendig.