Dette er skatteendringene

Samlet sett foreslår regjeringen skattekutt på 6,5 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2017.

Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost

– I budsjettet for 2017 prioriterer vi lettelser som fremmer vekst og omstilling. Regjeringen styrker vilkårene for det private, norske eierskapet. Det skal bli mer lønnsomt å jobbe, spare og investere, sier finansminister Siv Jensen (Frp) i en pressemelding.

Finansdepartementet beskriver regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg som «et langt skritt på veien mot å innfri enigheten i Stortinget om en skattereform». Med andre ord gjenstår det fortsatt litt før alt er oppfylt.

Lavere skatt på alminnelig inntekt

Skatteforliket innebærer at skattesatsen på alminnelig inntekt for selskaper og personer skal være 23 prosent i 2018. I tråd med dette foreslår regjeringen å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 25 til 24 prosent for personer og selskap fra 2017.

Les også: Hvem bør være mest eller minst fornøyd med budsjettet? 

Samtidig økes oppjusteringsfaktoren for aksjeutbytte. Den samlede marginalskatten på utbytte opprettholdes dermed på dages nivå. Trinnskatten justeres også, men de aller fleste skal få lavere skatt på sist tjente krone, og dermed tjene på skatteendringene.

Lavere formuesskatt

I likhet med tidligere år foreslår regjeringen endringer i formuesskatten. Denne gangen er det imidlertid ikke store endringer når det gjelder fribeløpet og satsen står fast på 0,85 prosent.

For 2017 foreslår regjeringen en verdsettingsrabatt på 10 prosent for aksjer og driftsmidler. For å likebehandle eiendeler og gjeld skattemessig, reduseres også gjelden som tilordnes aksjer og driftsmidler, med 10 prosent. Denne verdsettingsrabatten skal økes til 20 prosent i 2018, i tråd med skatteforliket.

Sekundærbolig og næringseiendom beholder gjeldende rabatt på 20 prosent (eller verdsettelse til 80 prosent), men det nye her er at gjeld som tilordnes slik eiendom, reduseres med 20 prosent i 2017. Samlet sett håper regjeringen at endringene kan bidra til at mer av den private sparingen går til investeringer i næringsvirksomhet.

Som varslet foreslår regjeringen også å innføre en ordning med utsatt betaling av formuesskatt for eiere av virksomheter som går med regnskapsmessig underskudd.

Les mer om dette her

Regjeringen foreslår også høyere skjermingsrente i utbytteskatten og en ordning med aksjesparekonto for børsnoterte aksjer og aksjefond.

Finansskatt

Et mer kontroversielt forslag for mange er innføringen av en ny finansskatt – etter modell fra Danmark. Regjeringen vil innføre en finansskatt på lønn (5 prosent) og overskudd. Skatt på overskudd gjennomføres ved at skatten på alminnelig inntekt for finansnæringen ikke reduseres fra 25 til 24 prosent.

Som regjeringen også har varslet tidligere, fremmes det forslag om et «grønt skatteskift». Det innebærer at miljøbegrunnede avgifter økes med nærmere 1,6 milliarder kroner. Økte miljøavgifter motsvares av sektorvise skatte- og avgiftslettelser.

Som et ledd i dette økes veibruksavgiftene på bensin og diesel med henholdsvis 15 og 35 øre per liter. Forslaget bidrar til å utjevne avgiftsforskjellen på diesel og bensin.

For å kompensere for avgiftsøkningene får bilister og transportører lettelser gjennom redusert årsavgift, reduserte bompenger, økt reisefradrag og økte avskrivningssatser.

Andre forslag

• Nedre grense for å betale trygdeavgift (frikortgrensen) økes med 5 000 kroner.
• Arbeidsgivers dekning av utgifter til fagforeningsarbeid gjøres skattefri.
• Den skattefrie grensen for kjøp av aksjer i bedriften der den ansatte jobber dobles til 3 000 kroner.
• Personfradraget lønnsjusteres.
• Enkelte beløpsgrenser holdes nominelt uendret. Dette gjelder blant annet fagforeningsfradraget, nedre grense i reisefradraget, foreldrefradraget, særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms, maksimumsgrensen i fradrag for innbetaling til individuell pensjonsordning, jordbruksfradraget, fisker- og sjømannsfradraget og maksimal årlig sparing med BSU.
• Skattefunn-ordningen utvides ved at beløpsgrensen for egenutført og innkjøpt forskning og utvikling (FoU) økes.
• Det åpnes for at aksjeselskap kan få jordbruksfradrag. Samtidig fjernes bokravet for å få jordbruksfradrag.
• Gjennomsnittsligningen for skogbruksinntekter i enkeltpersonforetak avvikles og erstattes med en tømmerkontoordning.
• Skattefritaket for investeringstilskudd i distriktene avvikles.
• Utdelinger fra selskap med deltakerfastsetting (deltakerlignede selskap) som skriver seg fra gevinster som følge av erstatning ved skogvern, gjøres skattefrie.
• Startavskrivningene for maskiner avvikles.
• Rederiskatteordningen utvides til å omfatte vindmøllefartøyer.
• Amatørbygde kjøretøy fritas fra engangsavgift.
• Det foreslås en lovhjemmel for departementet til å gi fritak/unntak fra merverdiavgift for vedlikeholdsløsningen for jagerflyene F-35.
• Det innføres en ordning som nøytraliserer merverdiavgiften i helseforetakene.
• Satsen i produktavgiften på førstehåndsomsetning av fisk reduseres fra 2,5 til 2,3 prosent.
• Legemiddelomsetningsavgiften reduseres fra 0,55 til 0,45 prosent.
• Påslag på nettariffen til Energifondet og forskningsavgift på landbruksprodukter tas inn i statsbudsjettet.
• Losavgiftene reduseres tilsvarende innsparing i tilbringertjenesten.