Sekundærbolig? Slik rammes du av endringene

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 gjør det dyrere å eie sekundærboliger i Norge.

Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost

Ifølge statsbudsjettet skal ligningsverdier for sekundærboliger fortsatt verdsettes til 80 prosent av en antatt markedsverdi. Det nye er at gjelden som tilordnes sekundærboliger (og næringseiendom) også blir verdsatt til 80 prosent av full verdi.

Slik gjøres det i praksis

Hvordan blir så dette i praksis? Vi kan vise det med et eksempel:

Ola Nordmann har en sekundærbolig med en virkelig verdi på 4 mill kroner. Ligningsverdien utgjør 80 prosent av dette, altså 3,2 millioner kroner. Ola Nordmanns samlede bruttoformue er på 6,8 millioner kroner (sekundærbolig og bankinnskudd) og den samlede gjelden er på 4 millioner kroner.

I 2016 ville dette gitt et samlet formuesskattegrunnlag på 2,8 millioner kroner (6,8 millioner kroner i brutto formue minus gjeld på 4 millioner kroner).

I 2017 blir imidlertid formuesskattegrunnlaget høyere, fordi det er innført et sjablongmessig fradrag i Ola Nordmanns gjeld når han har sekundærbolig.Det er imidlertid bare gjeldsfradraget som kan tilordnes sekundærboligen som skal reduseres. Denne tilordningen beregnes slik:

Total gjeld delt på virkelig verdi av sekundærbolig multiplisert med virkelig verdi bruttoformue.

Økt formuesskatt

I dette tilfellet blir dermed gjelden som er tilordnet sekundærbolig 2.105.263 kroner (4 mill * 4 mill/ 7,6 mill).

Fradraget for denne gjelden skal så reduseres fra 100 til 80 prosent:
Fradragsberettiget gjeld tilordnet sekundærbolig utgjør 1.684.210 kroner (2.105.263 x 0,8), dvs en reduksjon i gjeld på 421.053 kroner.

Et redusert gjeldsfradrag på 421.053 kroner utgjør 3.579 kroner i økt formuesskatt. Vi har da sett bort i fra økningen i fribeløpet, som isolert sett reduserer formuesskatten med 680 kroner.