Uforutsigbart budsjett

Saksbehandlingen i forbindelse med statsbudsjettet er av og til under enhver kritikk.

Under den rødgrønne regjeringen (2005-2013) var budsjettet mer eller mindre forhåndsbestemt. Det vil si at dersom det først stod noe, sort på hvitt, i statsbudsjettet, så var det bestemt. Noen hadde snakket sammen på forhånd, og det skulle mye til for å endre budsjettet etter at forslaget var fremlagt.

Det gikk i mange tilfeller helt fint, men etter hvert gav det seg kanskje også utslag i en litt ubehagelig maktarroganse. Så kunne man kanskje tro at det ville bli bedre med en ny regjering.

Jeg hadde nær sagt: Tvert om.

Dagens regjering har vist seg å være styringsdyktige i de årene den har regjert, til tross for store interne interessekonflikter. Ikke minst skyldes dette evnen til kompromisser. Men med fire parter i samarbeidet, som til tider har vidt forskjellige politiske mål, har i sum skapt flere uheldige budsjettavgjørelser.

Det kreative forslaget om poseavgift, som angivelig kom over bordet i forhandlingene om statsbudsjettet for 2015 (ja, det er allerede to år siden dette forslaget ble lansert) er et eksempel på en avgift som plutselig ble pålagt næringslivet. Da det fremkom at det var en rekke praktiske utfordringer knyttet til innføringen av avgiften, droppet regjeringen hele avgiften. Symptomatisk nok for forsøket på hasteinnføring var en av innsigelsene at det var dumt å innføre avgiften midt i en måned, det skapte nemlig omfattende avgrensningsproblemer.

Flypassasjeravgiften er et ferskere eksempel på en avgift som først blir vedtatt innført, lenge før man prøver å finne ut hvilke konsekvenser innføringen har. Avgiften, som nå ser ut til å økes, har fått skylden for både flyplassdød og for å fordyre billetter for passasjerer fra distriktene.

Fellestrekket for slike saker er at de er uryddige og de skaper uforutsigbarhet for næringslivet og også for personlige skattytere. Rammebetingelsene bør være enklest mulig for aktørene i næringslivet, for da slipper man å bruke store ressurser på å tilpasse seg rammene best mulig. I tillegg bør de være stabile og endringer bør være solid fundamentert og veloverveid.

I skrivende stund pågår det fortsatt budsjettforhandlinger, og det er ikke klart hva som blir endelig statsbudsjett for 2017. Jeg vil ikke bli overrasket dersom det dukker opp en sak ut av skjorteermet under budsjettforhandlingene, en sak som flytter milliardbeløp og som ikke er godt nok utredet i forkant.

Det uforutsigbare virker av og til å være det mest forutsigbare.