Foto: Colourbox
En lenge varslet rapport fra Skattedirektoratet indikerer at det kan bli gjennomført til dels store regelendringer for naturalytelser i nær fremtid.
I rapporten, som ble lagt frem rett før jul, har Skattedirektoratet identifisert fire områder med «særlig behov for forbedring av regelverket».
Dette er:
- Verdsetting av naturalytelser
- Plassering av ansvaret for arbeidsgiverpliktene for naturalytelser fra tredjeparter
- Skattefritaket for personalrabatter
- Forenkling og modernisering av særreglene for visse naturalytelser
Skjev verdsetting av naturalytelser
I dag er det særregler som blant annet innebærer at fordelen av visse ytelser skal verdsettes med utgangspunkt i arbeidsgivers kost- eller utsalgspris. Dette gir ulik skattepliktig fordel av en gitt naturalytelse avhengig av i hvilket ledd i omsetningskjeden mottakeren er ansatt. Disse reglene kan gi en ganske stor forskjellsbehandling.
Skattedirektoratet trekker frem at flere frynsegoder bør verdsettes på en annen måte enn i dag – nærmere bestemt at den såkalte «omsetningsverdien i sluttbrukermarkedet» skal brukes. Dette er nokså tungt språk, så hva mener egentlig skattemyndighetene med dette?
De mener rett og slett at det er den endelige prisen som skal brukes, uansett hvilken pris varen selges videre til før dette, av for eksempel en grossist.
For å illustrere dette, har man oppgitt et enkelt og konkret eksempel:
En sykkel blir importert til 2.000 kroner. Prisen videre til forhandler settes til 4.000 kroner, og utsalgsprisen i butikk er 10.000 kroner (alle priser ekskl. mva). En ansatt hos importøren kan kjøpe sykkelen fra sin arbeidsgiver til 5.000 kroner (inkl. mva.), mens en ansatt i butikken må betale 12.500 kroner (inkl. mva) som er arbeidsgivers utsalgspris og den reelle markedsverdien.
Mange ansatte som har anledning til å kjøpe varer og tjeneste fra sin arbeidsgiver, får rabatt. Med 35 prosent rabatt blir verdien av rabatten på samme måte fastsatt lavere for ansatte hos importøren selv om varen er identisk som den ansatte i butikken kjøper:
En ansatt kjøper varen med 35 prosent rabatt (av importørens utpris inkludert mva., det vil si han betaler 5.000 x (1-0,35)=3.250 kroner), oppnår en rabatt regnet i forhold til utsalgspris hos arbeidsgiver (dagens verdsettingsregler) på 1.750 kroner. Regnet i forhold til markedspris i sluttmarkedet (12.500 kroner), er fordelen imidlertid 9.250 kroner. En ansatt i butikken som kjøper varen med 35 prosent rabatt i forhold til butikkens utpris, oppnår en fordel på 4.375 kroner (12.500 x 0,35). Regnes rabattene i forhold til markedspris i sluttmarkedet, blir fordelen i dette eksemplet, av en 35 prosent rabatt fra arbeidsgiver, 4.875 kroner større for en ansatt hos importøren enn for en ansatt i butikken.
Etter Skattedirektoratets oppfatning bør verdsettelsen altså i større grad skje med utgangspunkt i omsetningsverdien i sluttbrukermarkedet, der forbrukere generelt (altså du og jeg) har tilgang på varer og tjenester. Omsetningsverdien blir den prisen som mottaker av fordelen ville måttet betale om han selv skulle skaffet seg tilsvarende vare eller tjeneste, uavhengig av arbeidsforholdet.
Vil gi arbeidsgiver flere plikter
Når en arbeidstaker mottar naturalytelser direkte fra egen arbeidsgiver, er det uproblematisk og klart at arbeidsgiverplikter som opplysningsplikt, trekkplikt og arbeidsgiveravgiftsplikt er noe som nettopp arbeidsgiveren har ansvaret for.
Men hva hvis en arbeidstaker mottar ytelser fra andre enn arbeidsgiveren, en såkalt tredjepart? Er det da tredjeparten eller arbeidsgiveren som plikter å gi lønnsopplysninger, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift? Dette er uklart i dag.
Denne uklarheten skaper utfordringer for både skattemyndighetene, arbeidsgiverne og næringslivet for øvrig, heter det fra Skattedirektoratet.
«Etter en helhetlig vurdering har direktoratet kommet frem til at arbeidsgiveren er den nærmeste til å inneha disse pliktene for alle naturalytelser med tilstrekkelig tilknytning til mottakerens ansettelsesforhold hos arbeidsgiver. (…)
Direktoratet foreslår derfor at pliktene til å betale arbeidsgiveravgift, foreta forskuddstrekk og gi lønnsopplysninger ved tredjepartsytelser i arbeidsforhold, skal påhvile arbeidsgiveren også for ytelser fra tredjeparter. Dette vil gi et klart og mer forutsigbart regelverk. Arbeidsgivers plikt for ytelser fra tredjeparter avgrenses mot ytelser som ikke har tilstrekkelig tilknytning til arbeidsforholdet, herunder ytelser i forbindelse med korrupsjon og andre ytelser som han ikke har eller bør forventes å ha kunnskap om.»
Arbeidsgiver skal altså få ansvaret for å innberette opplysninger, betale arbeidsgiveravgift og foreta forskuddstrekk av ytelser som er gitt arbeidstaker av en tredjepart.
Men hvorfor skal arbeidsgiver få ansvaret for å betale for frynsegoder som ikke er gitt av arbeidsgiver? Og innberette dette til myndighetene?
Skattedirektoratet argumenterer med at det «er en alminnelig lojalitetsplikt i ansettelsesforhold. Lojalitetsplikten innebærer blant annet at den ansatte ikke kan motta gaver eller andre former for godtgjørelse fra arbeidsgivers forretningsforbindelser mv. uten arbeidsgivers vitende. Direktoratet antar at mange arbeidsgivere holder oversikt over ytelser som ansatte mottar i kraft av sin stilling, særlig med sikte på å unngå korrupsjon og uønskede relasjoner med andre virksomheter. Plikt for den ansatte til å opplyse arbeidsgiver om slike ytelser kan tas inn i arbeidsreglement.»
Det legges derfor opp til at man stoler på at arbeidstaker selv forteller om sine frynsegoder fra tredjepart, slik at arbeidsgiver kan betale arbeidsgiveravgift, trekke skatt og innberette dette.
I tillegg legges det opp til at tredjepart informerer arbeidsgivere om arrangementet, om kostnadene, om hvor mange og hvilke arbeidstakere i firmaet som har fått ytelsen og ved ytelsen. Skattedirektoratet skriver sågar at det kan være aktuelt, på et senere tidspunkt, at tredjepart får et solidaransvar for arbeidsgiveravgiften og manglende trekkgjennomføring.
Personalrabatter
I dag er en personalrabatt skattepliktig når denne overstiger et såkalt rimelig nivå. Vilkåret «rimelig nivå» skaper naturlig nok usikkerhet hos alle parter, ettersom dette er veldig skjønnspreget.
Skattedirektoratet foreslår derfor at det etableres en ny modell for skattefritaket for personalrabatter.
De grunnleggende elementene i ordningen er at det skal være en øvre samlet beløpsgrense for personalrabatter som kan mottas skattefritt, og at rabattens størrelse fastsettes med utgangspunkt i alminnelig omsetningsverdi i sluttbrukermarkedet. Det foreslås også å likestille varer og tjenester. Rabatten kan ikke overstige 50 prosent på den enkelte vare eller tjeneste.
Det foreslås også at rabatter i arbeidsforholdet fra arbeidsgiverens leverandører og kunder skal likestilles med de tradisjonelle personalrabattordningene, men bare for varer og tjenester som omsettes i arbeidsgivers bedrift.
For å gjennomføre forslaget foreslår direktoratet endringer i FSFIN § 5-15-3. Den øvre beløpsgrensen skal gjelde for samlet oppnådd prisreduksjon i året som følge av personalrabatt, som kan mottas skattefritt. Det vil være et skattefritt bunnbeløp, som innebærer at verdien av rabatter som overstiger beløpsgrensen blir skattepliktig for det overstigende beløpet. Ifølge forslaget skal denne beløpsgrensen gjelde for hvert enkelt arbeidsforhold. Det sies ikke noe om hvor denne beløpsgrensen skal ligge, men denne vil bli fastsatt etter at høringsinstansene har sagt sitt om forslaget.
Hva blir så konsekvensene?
Forslaget innebærer at arbeidsgiver må holde løpende oversikt over hver enkelt ansatts bruk av personalrabatter i arbeidsforholdet, herunder hvor stor samlet prisreduksjon som er oppnådd.
Dersom du jobber i en forretning som selger biler, båter eller lignende, har man i dag en praksis der betydelige beløp i personalrabatt aksepteres som skattefri såfremt det bare gis rabatt hvert tredje år. Dette kan forsvinne. Det innebærer at det også ved slike kjøp bare kan oppnås en skattefri rabatt opptil den fastsatte øvre beløpsgrensen i skattefritaket i kjøpsåret.
For arbeidsgivere med begrensede personalrabattordninger, der samlet brutto omsetningsverdi av det som kjøpes, klart ikke overstiger beløpsgrensen for skattefri rabattfordel, foreslås en forenklet modell. I den forenklede modellen er det ikke nødvendig at arbeidsgiver beregner verdien av rabatten eller gir opplysninger for den enkelte ansatte. Det er tilstrekkelig at arbeidsgiver gir skattemyndighetene opplysning om at de har personalrabattordninger.
Forslag til øvrige endringer
Gaver i arbeidsforhold
Skattedirektoratet foreslår å gjøre «visse tilpasninger og endringer» i skattefriheten for gaver fra tredjeparter (FSFIN § 5-15-1).
Gaver fra tredjeparter, herunder forretningsforbindelser mv., er i utgangspunktet skattepliktige dersom de mottas på grunn av mottakerens arbeidsforhold. Det foreslås at gaver fra tredjeparter skal kunne gis skattefritt innenfor de beløpsgrensene som fastsettes for jubileums- og oppmerksomhetsgaver og for årlige gaver. Beløpsgrensene skal gjelde for alle gaver som mottas i arbeidsforhold, herunder gaver fra egen arbeidsgiver og gaver fra tredjeparter.
Oppmerksomhetsgaver av bagatellmessig verdi fra arbeidsgiver eller tredjeparter, slik som blomster, konfekt eller rimelig vinflaske, vil fortsatt være skattefrie. Dette ulovfestede fritaket vil gjelde i tillegg til ovennevnte, beløpsbegrensede skattefritak for gaver utover bagatellmessig verdi.
Skattedirektoratet foreslår videre å oppheve bestemmelsen med en egen beløpsgrense for jubileums- eller oppmerksomhetsgave i anledning av at bedriften har bestått i 50 år eller et antall år som er delelig med 50. I stedet foreslås å øke beløpsgrensene for de mer vanlige jubileums- og oppmerksomhetsgavene, herunder blant annet i anledning bedriftens 25-årsjubileum, når den ansatte fyller 50 år eller gifter seg.
Det blir også foreslått å oppheve skattefritaket for premie fra arbeidsgiver for forslag til forbedring av organisasjon og arbeidsmetoder i bedriften. «Direktoratet ser ikke tilstrekkelige grunner som tilsier at slike premier bør være skattefrie», heter det i begrunnelsen her.
Fri avis
I høringsnotatet blir det foreslått å forenkle skattefritaket for fri avis ved å innføre en ny regel om at ansatte som har tjenstlig behov for abonnement på en eller flere aviser eller nyhetstjenester på grunn av sitt arbeid, skal kunne få dem dekket skattefritt av arbeidsgiver. Begrepet avis og nyhetstjeneste skal forstås på samme måte som i merverdiavgiftsloven §§ 6-1 og 6-2. Vilkåret i gjeldende skattefritak om at ansatte må holde eget abonnement oppheves.
Overtidsmat
Dette er et punkt hvor det har vært vanskelig å oversikt og kontroll. Spesielt har det vært vanskelig å håndtere vilkåret om at arbeidstaker må ha hatt et sammenhengende fravær fra hjemmet på over 12 timer.
Skattedirektoratet foreslår at arbeidsgiver skal kunne dekke et måltid skattefritt for arbeidstaker som i løpet av 24 timer arbeider sammenhengende i 10 timer eller mer og verdien av måltidet ikke overstiger [200] kroner. Regelen foreslås å gjelde både når måltidet ytes som naturalytelse og utgiftsrefusjon, dvs. når arbeidsgiver refunderer arbeidstakers utgifter mot kvittering.
Det skal imidlertid fremdeles være en makssats for fradrag i bestemmelsen. Videre settes det en begrensning på [50] dager i året.
Skattefritak for matkuponger
Skattedirektoratet foreslår å oppheve skattefritaket for matkuponger i FSFIN § 5-15-6 annet ledd. Bestemmelsen er lite anvendt i praksis og framstår som utdatert.