Lønn er mer enn pengene som kommer inn på konto hver måned. Frynsegoder som man mottar fra arbeidsgiver har også en økonomisk verdi og siden skattereglene har enkelte gunstige særrregler for slike ytelser, vil det ofte være en attraktiv belønningsform i tillegg til eller isteden for kontant lønn.
I tøffe økonomiske tider er det vanskelig å få sjefen med på de store lønnsøkningene. Istedenfor å kreve mer i lønn bør du kanskje snakke med din arbeidsgiver og heller be om noen gunstige naturalytelser. Det kan du spare mye skatt på. Får du jobben til å betale ting som du ellers ville betalt for selv fullt og helt, slipper du å bruke din ferdig beskattede lønn til dette. Samtidig sparer arbeidsgiver arbeidsgiveravgift.
Frynsegodene omtales som naturalytelser i skattejussen. I utgangspunktet er alle ytelser fra arbeidsgiver i hovedsak skattepliktige som lønn – selv om du ikke får utbetalt penger. Men i enkelte tilfeller er skatten redusert eller frynsegodet er helt skattefritt.
Både varer og tjenester kan være naturalytelser. Typiske eksempler er avis, firmabil, barnehageplass, telefon, bredbånd, kiropraktor eller tannlege.
Det kan være greit å vite at det ikke beregnes feriepenger på frynsegoder, uavhengig av om de er skattefrie eller skattepliktige. For skattefrie frynsegoder opparbeider man seg heller ikke pensjonspoeng.
Ta utdanning!
Et av de aller mest lønnsomme frynsegodene er muligheten for utdanning på arbeidsgivers regning – uten at du selv må skatte av det.
Skattefritaket gjelder dekning av utgifter til undervisning, eksamensavgift, skolebøker og annet materiell. Men du kan også få dekket reise til undervisningsstedet. Dersom du må overnatte utenfor hjemmet, kan du få dekket merutgifter til kost, losji og besøksreiser til familien.
Men du kan ikke ta en hvilken som helst utdanning. Den må gi kompetanse som du kan bruke i arbeid hos din nåværende arbeidsgiver.
Les mer om utdanning som frynsegode på våre temasider (for medlemmer – krever innlogging)
Billig lån
Lånerenta (særlig ved boliglån) har de siste årene gått nedover, slik at det ikke lenger er fullt så gunstig å låne fra arbeidsgiver som det var tidligere. (Når rentene går nedover slik som nå, er det et etterslep som gjør at det å låne fra arbeidsgiver ikke er fullt så gunstig som det pleier å være – sjekk om dette gjelder fortsatt).
Men for små og kortvarige lån er det fortsatt veldig gunstig. Du kan for eksempel låne opptil 55.546 kroner helt rentefritt fra arbeidsgiver, dersom du betaler tilbake innen et år.
Vurderer du å ta opp et forbrukslån, er det vanligvis store penger å spare på å i stedet høre om du kan få låne pengene av arbeidsgiver.
Trenger du mer penger, må du skatte av «fordelen» ved at du har lånt billig hos arbeidsgiver. Det tas da utgangspunkt i den såkalte normrenten.
Les mer om dette frynsegodet på våre temasider (for medlemmer – krever innlogging)
Firmabil?
Skal du velge firmabil eller et realt lønnshopp? Det avhenger blant annet av hvor mye du kjører privat og hvor høye driftsutgifter det er på bilen.
Som en tommelfingerregel kan man si at hvis du kjører mye privat og at bilen i tillegg har høye driftsutgifter vil det kunne være lønnsomt med firmabil.
Les mer på våre temasider (for medlemmer – krever innlogging)
Telefon og bredbånd
Mange bruker både mobiltelefonen og PC både privat og til jobb. Betaler jobben regningene for mobil, fasttelefon eller bredbånd, skal du skatte av et beløp på maksimalt kroner 4. 392 uavhengig av hvor mange tjenester arbeidsgiver dekker. Det gis ikke noe fradrag for egenbetaling.
Ved en naturalytelse er det skattepliktige beløpet kroner 4.392 selv om den private fordelen er lavere.
Eksempel: Erik har fri mobiltelefon gjennom jobben og han ringer/sender meldinger kun for kroner 2000 i året. Skattepliktig fordel blir likevel kroner 4.392.
Ved utgiftsgodtgjørelse så beskattes den ansatte derimot bare for faktisk beløp, opp til maksimalt kroner 4.392.
Eksempel: Bente eier sin egen mobiltelefon som hun også bruker ifbm jobben, og arbeidsgiver dekker kroner 3.000 av telefonregningen hennes. Skattepliktig fordel blir kroner 3.000.
Dersom du allerede får dekket et telefonabonnement hos arbeidsgiver og blir beskattet for en fordel på kroner 4.392, så vil det være smart å få arbeidsgiver til å dekke flere tjenester for deg, for eksempel bredbånd i sin helhet. Siden maksimal beskatning utgjør kroner 4.392 vil det ikke medføre noen ytterligere beskatning for deg å la arbeidsgiver dekke flere elektroniske kommunikasjonstjenester.
Fri avis
Dersom du i jobben har et «spesielt informasjonsbehov», kan arbeidsgiver betale for å få levert en eller flere aviser hjem til deg. Får du flere enn en avis levert hjem, skal du bare skatte av ett av abonnementene.
Dersom du selv abonnerer på en dagsavis, er alle avisabonnementer dekket av jobben skattefrie.
Hjemmekontor
Har du kontor eller annen arbeidsplass i egen bolig, kan du motta skattefri kontorgodtgjørelse fra arbeidsgiver. Men da må kontoret brukes kun til jobb. Kontoret kan være et eller flere egne rom av boligen.
Hjemmekontorgodtgjørelsen kan ytes som et standardbeløp på kr 1.7 00 per år. I stedet for standardbeløpet kan godtgjørelsen fastsettes ut fra faktiske kostnader knyttet til hjemmekontoret.
Faktiske kostnader må sannsynliggjøres og de må bare gjelde hjemmekontordelen og ikke boligdelen av huset.
Kostnader som ikke kan henføres til spesielle deler av eiendommen, fordeles i forhold til leieverdien for boligdel og ervervsdel. Dette vil typisk være forsikring, kommunale avgifter og ytre vedlikehold.
Eksempel: Aleksander har et rekkehus, og har ominnredet et av soverommene til hjemmekontor. Han betaler 35.000 kroner i året i kommunale avgifter, eiendomsskatt, villaforsikring, innboforsikring, ytre vedlikehold og oppvarming. Rommet utgjør 9 prosent av boligarealet. Han kan motta 3.150 kroner i skattefri hjemmekontorgodtgjørelse.
Betalt bolig
Dersom jobben betaler boligen din, er dette en skattepliktig naturalytelse. Det er kun dersom du anses som pendler at du kan få betalt bolig av jobben uten å måtte skatte av beløpet.
Du skal i utgangspunktet skatte av det som regnes som markedsverdi for boligen. Betaler du litt selv, vil dette redusere det skattepliktige beløpet.
Barnehage
Dersom jobben dekker utgifter du har i forbindelse med plass i barnehage, dagmamma, park eller liknende til dine barn, er dette som hovedregel skattepliktig.
Hvis barnehagen derimot anses som en bedriftsbarnehage vil arbeidsgiver kunne gi deg skattefritt tilskudd til barnehageplass. Vilkårene er at arbeidsgiver, gjennom kapitalinnskudd eller eierandel, disponerer reserverte barnehageplasser. Arbeidsgiver må videre ha vedtektsfestede rettigheter med hensyn til antall barnehageplasser og innflytelse over driften som samsvarer forholdsmessig med eierandelen/innskuddet. Dersom vilkårene ikke er oppfylt vil arbeidsgivers dekning være skattepliktig i sin helhet.
Er det derimot du selv som har plassen, kan arbeidsgiver bare skattefritt dekke den delen av regningen som overstiger maksimalprisen, som i 2016 er på 2.655 kroner. Skattefritaket er begrenset til maksimalt kr 3.000 per måned per barnehageplass.
Dersom du som følge av arbeidsgivers dekning betaler under maksimalprisen for barnehageplass, skal du skatte av differansen.
Eksempel: Camilla har et barn i en privat barnehage, og betaler 3.000 kroner i måneden. Av dette dekker arbeidsgiver 345 kroner. Denne dekningen er skattefri, fordi Camilla selv betaler maksimalpris. Hvis arbeidsgiver i stedet dekker 1.345 per måned er 1.000 kroner skattepliktig.