Hvor strengt skal man straffe feil i selvangivelsen? Diskusjonen rundt tilleggsskatt og unnskyldelige forhold kan komme til å blusse opp igjen etter at Skatteklagenemnda i det siste har behandlet en rekke slike saker.
Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost
Vi skal vise problemstillingen ved en av disse sakene. Her hadde skattyter aldri opplevd at det var feil i selvangivelsen. Så overså hun over 170.000 kroner i utbytte.
Ikke rapportert
I selvangivelsen hennes stod det oppført noe over 400.000 kroner i lønn, og i tillegg hadde hun altså fått 170.000 kroner i utbytte. Dette stod ikke oppført – og hun rettet heller ikke denne posten i selvangivelsen. Grunnen til at beløpet ikke stod der var at selskapet ikke hadde rapportert utbytte til aksjonærregisteret, slik at dette ikke kom med på aksjonærregisteroppgaven og den forhåndsutfylte selvangivelsen.
Selskapet sendte imidlertid inn korrigerte opplysninger i desember i ligningsåret, som var senere enn skatteoppgjøret som aksjonæren mottok i juni samme år. Dermed tok Skatteetaten tak i saken, og etter en tilsvarsrunde fattet Skatteetaten vedtak om inntektsøkning på kr 174.240 og ileggelse av tilleggsskatt med 30 prosent av den skatt som kunne vært unndratt. Tilleggsskatten utgjorde kr 14.114.
Skattyter pekte på at hun hadde betalt det hun skulle tidligere, at hun for første (og siste) gang leverte uten hjelp fra regnskapsfører og at selvangivelsen så ut til å være riktig.
Finnes det unnskyldningsgrunner?
Både Skatteetaten og sekretariatet i Skatteklagenemnda mener hun åpenbart ikke har gitt fullstendige opplysninger, og spørsmålet blir dermed om det finnes unnskyldningsgrunner som er gode nok til å frita henne for tilleggsskatt – eller senke satsen.
Tilleggsskatt skal ikke fastsettes når skattepliktiges forhold «må anses unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen årsak» (ligningsloven § 10-3 nr. 1). Finansdepartemenet har også bedt Skatteetaten om å praktisere disse unnskyldningsgrunnene i flere tilfeller enn tidligere, da man har sett at det har vært for vanskelig å nå frem i slike saker.
Sekretariatet i Skatteklagenemnda skriver følgende om unnskyldningen skattyter oppgav:
«Sekretariatet bemerker at skattepliktige har en selvstendig plikt til å opplyse om sine inntekter i selvangivelsen, jf. ligningsloven § 4-1. Størrelsen på aksjeutbytte med kr 174 240 var så stort sett i sammenheng med hennes personinntekt på kr 454 073, at hun burde ha reagert på at utbytte ikke var tatt med i selvangivelsen. Det kan tale for unnskyldelig forhold at skattepliktige for første gang ikke fikk hjelp av regnskapsfører, og at hun trodde at skatteetaten ville ta med opplysningene om utbytte på et senere tidspunkt. Uansett mener sekretariatet at skattepliktige burde ha reagert på at utbytte ikke var tatt med ved ordinær ligning da hun mottok skatteoppgjøret.
Sekretariatet kan ikke se at det foreligger unnskyldelige forhold for at skattepliktige ikke opplyste om den manglende inntekten på kr 174 240 som hun mottok fra A AS, jf. ligningsloven § 10-3 nr. 1.»
Bruk av lavere sats er, ifølge sekretariatet, heller ikke aktuelt – da opplysningene kom inn til Skatteetaten etter at skatteoppgjøret ble sendt til skattyter.
Dissens hos Skatteklagenemnda
Da saken skulle opp i nemnda var det først dissens, dermed ble saken behandlet i stor avdeling. Også her viste det seg at det var dissens. Flertallet på tre medlemmer sa seg enig i innstillingen. Mindretallet på to medlemmer var uenig, og trakk særlig frem at avgjørelsen ikke tar «hensyn til de signaler som er gitt av lovgiver ved reformen av tilleggskattereglene i 2010 og senere signaler fra Finansdepartementet i brev av 8. mai 2012. Mindretallet finner at det foreligger tilstrekkelige unnskyldningsgrunner for at det ikke ilegges tilleggsskatt.»
De peker på at skattyter over flere år hadde erfart at alt ble innberettet som det skulle og fremkom på selvangivelsen, og at det medførte at hun overså feilen denne gangen.
«For det andre fremstår det som klart urimelig å ilegge såpass streng straff i et tilfellet hvor skattepliktiges eget selskap innrapporterer utbytte til skattemyndighetene, selv om innrapporteringen skjer etter utsendelse av skatteoppgjøret. Dette er et familieselskap og hadde andre familiemedlemmer eller selskapets regnskapsfører sjekket om skattepliktige hadde fått med seg utbyttet i selvangivelsen ville skattepliktige kunne selv rapportert utbytte – og da ville tilleggsskatt ikke kunne blitt ilagt, jf. ligningsloven § 10-3 bokstav c. For det tredje: Tilleggsskatt skal ilegges med varsomhet, og i brevet fra Finansdepartementet fra 2012 pålegges skatteetaten å redusere antall skattesaker. Hvis ikke dette er en type sak hvor tilleggsskatt bør unnlates ved første gangs forseelse har vi liten tro på at antallet saker vil gå nevneverdig ned.»
Argumentene nådde imidlertid ikke frem, og saken endte derfor – i denne omgang – med at skattyter må ut med tilleggsskatt.