Småbedrifters straff

Næringsdrivende kan straffes urimelig hardt for små feil.

Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost

Regjeringen har gjort det langt enklere å starte egen bedrift, blant annet gjennom reduksjon av kravet til aksjekapital. Samtidig begynner flere gründere å få et noe anstrengt forhold til skattemyndigheter og finanspolitikere.

Årsaken er det mange opplever som økte krav og strengere straffer. A-ordningen var et lite steg i så måte, der man nå må rapportere månedlig om arbeidsforhold og lønn. Nytt av året er straffemuligheten som Skatteetaten har fått. Den heter tvangsmulkt, og kan komme til å ramme mindre bedrifter uforholdsmessig hardt.

Dersom næringsdrivende ikke leverer inn opplysninger de er pålagt å levere eller leverer dem for sent, kan Skatteetaten ilegge tvangsmulkt. For mange av de mindre bedriftene snakker vi om en maksgrense på omtrent 50.000 kroner for å være for sent ute med denne typer levering.

I enkelte tilfeller slår dette utvilsomt skjevt ut. Vi har i Skattebetaleren fortalt historien til Gunnar Bergersen, som er et av disse tilfellene.

Les den her: Tvangsmulkt har blitt melkeku for Skatteetaten

Hans historie er verdt å lese, både fordi den beskriver straffen en småbedriftseier får når han eller hun gjør en liten feil, og den sier noe om avmakten man føler. Regjeringen og Skatteetaten beskriver ordningen med tvangsmulkt som en suksesshistorie fordi man har fått inn flere opplysninger fra de næringsdrivende enn tidligere. I tillegg hjelper det nok på at man også kommer til å få inn milliardbeløp i tvangsmulkt.

Men om dette hjelper de som ønsker å starte for seg selv og gjøre alt riktig? Det er en helt annen historie.

I Skatteklagenemnda falt det nylig en interessant avgjørelse som er beskrivende. Et selskap hadde levert momsoppgaven før fristen, men hadde ikke fått med omsetningen. Dette ville normalt en oppegående regnskapsfører sett, men i dette tilfellet ble det gjort en feil – en glipp.

I stedet for å kontakte selskapet og sjekke hvorfor tallene ikke stemte i momsoppgaven, iverksatte Skatteetaten en kontroll. Det medførte at selskapet leverte riktig oppgave en dag eller to etter fristen. Men ettersom den første oppgaven var feil endte det med tilleggsavgift.

Bedrifter skal ha papirarbeidet i orden. Samtidig bør Skatteetaten informere godt og bistå selskaper som vil gjøre ting riktig. En gang i tiden var Skatteetaten mest opptatt av rett skatt til riktig tid. Nå jobber man ut fra visjonen om et samfunn der alle vil gjøre opp for seg, og der målet er at det skal være enkelt å gjøre det riktig. Da må også offentlige myndigheter, inkludert politikere, spille på lag.

Det er ikke bare «alle de andre» som skal gjøre det riktig.