Budsjettposten som ikke er der

Det er for mange som snakker om skatt og for få som bryr seg om budsjettposten som ikke er der, skriver Karine Ugland Virik.

Valgkampen var, i hvert fall innenfor skattefeltet, sterkt preget av formuesskatt, frykten for nullskattytere og frykten for gjeninnføring av arveavgift.

At mange fryktet gjeninnføring av arveavgift er i og for seg med på å skape tydelige skillelinjer i skattepolitikken, men samtidig er det også forstemmende å måtte være vitne til at rammebetingelsene er såpass ustabile at man får slike diskusjoner kort tid etter at avgiften ble fjernet.

Det vi hører og ser selv er at veldig mange bruker mye tid på å tilpasse seg en mulig skatteendring. I vår verden er det en dårlig måte å bruke ressurser og tid når vi snakker om en så marginal inntekt for staten som arveavgiften var.

Det er, i det store og hele, påtagelig å se hvor stort engasjementet rundt justering av formuesskatten er når vi samtidig ser at engasjementet rundt utgiftssiden i statsbudsjettet er langt lavere.

Spesielt engasjementet rundt budsjettposten som burde vært der: Sløsing.

Det er noen politikere og journalister som engasjerer seg i dette, men som et tema i valgkampen er det i praksis dødt. Jeg kan ikke skjønne hvorfor enkelte politikere mener det er viktig å øke skattene med noen milliarder, men samtidig ikke ser på om det er mulig å hente disse pengene inn på andre måter.

Hadde det vært din privatøkonomi, ville du antageligvis gjort dette på en helt annen måte.

Et av jurymedlemmene i Sløseriprisen, som vi i Skattebetalerforeningen står bak, er Hallgeir Kvadsheim. Når han viser deltagerne i Luksusfellen hvordan økonomi fungerer, gjør han det på en svært pedagogisk måte. Kort sagt: Dersom det kommer for lite penger inn i økonomien kan man gjøre to ting. Enten øke inntektene eller senke kostnadene. Og for private er det ofte det siste som er det greieste.

Den samme tankegangen gjelder, av en eller annen grunn, ikke for alle politikere. Her er det nemlig mye enklere å anta at alle utgiftene er noe man bare må ha, og heller velge å øke skattene for å dekke inn det som eventuelt måtte være behov for.

Man styrer rett og slett landet på en helt annen måte enn man ville gjort det dersom det var sine egne penger det var snakk om.

Det tror vi i Skattebetalerforeningen er feil. Fokuset må i mye større grad ligge på hva pengene brukes til, og man trenger en gjennomgang av budsjettposter med kritiske øyne. Dessverre finnes det altfor mange eksempler på at offentlige penger brukes uvettig. Når politikere er på jakt etter muligheter til å gjøre mer for innbyggerne er det enkleste ofte det beste: Man kutter unødige utgifter.

Budsjettposten «Sløsing med skattebetalernes penger» har fått vokse seg stor nok. Det er på tide å få den bort!