Skattebetalerforeningens guide til skatteoppgjøret

Stig Flesland

(Foto: Colourbox/Børge Sandnes)

Venter du fortsatt på skatteoppgjøret? Senest 25. oktober er det klart. Nytt av året er regelendringer som gjør det lettere å rette opp feil. Samtidig er det viktig å passe på dersom Skatteetaten gjør endringer fra skattemeldingen til skatteoppgjøret.

Interessert i nyheter om skatt, økonomi og avgift? Få vårt nyhetsbrev levert på epost

Den aller siste puljen med skatteoppgjør for 2016 sendes nå ut fra skattemyndighetene. Og selv om du allerede har brukt tid på å sjekke skattemeldingen da den kom i april, så er det lurt å sjekke også skatteoppgjøret nøye.

Fra og med i år kan du bedrive egenretting, det vil si at du kan rette opp feil selv og få med poster du har glemt – på en relativt enkel måte.

Unntaket er dersom skattemyndighetene aktivt har gått inn og endret på en post i skattemeldingen, da kan du ikke rette selv, men må klage på dette vedtaket.

Vi viser deg hva du bør sjekke og hvordan du går frem for å rette opp feil eller klage på Skatteetatens vedtak.

Sjekk skatteoppgjøret nøye

Hvis du ikke gjorde endringer på den forhåndsutfylte skattemeldingen vil du mest sannsynlig ha fått et skatteoppgjør som er helt identisk.

Se også: Få med deg de viktigste nyhetene på vårt «Praktisk skatte- og regnskapskurs»

Samtidig vet vi at feil kan gjøres, så ta en sjekk likevel – bare for å forsikre deg om at alt stemmer og at du ikke har glemt noen fradrag. Dersom det siste er tilfelle er det fortsatt ikke for sent. Det kommer vi tilbake til.

Dersom du gjorde endringer på den forhåndsutfylte skattemeldingen, bør du kryssjekke det ferdige oppgjøret mot kopien av den innsendte skattemeldingen (som du finner i Altinn).

Det er som regel ikke nok å sjekke kolonnene i «utskrift av ligningen» mot hverandre.

Dette er eksempler på punkter som bør sjekkes:

  • om de ekstra fradragene har kommet med
  • at de postene du strøk ikke er tatt med
  • at skattekontoret har fordelt gjeld og gjeldsrenter, formue og inntekt av fast eiendom mellom deg og den du eier sammen med, slik dere hadde ført opp
  • at du har fått riktig skatteklasse
  • at formuesgjenstander (bil, båt, hus) du solgte i løpet av året ikke har kommet med som formue
  • at du har fått fradrag for skatt betalt i utlandet, eller annet fradrag pga. inntekts-/formuesforhold i utlandet.

Egenretting – rett opp egne feil

Skatteforvaltningsloven som trådte i kraft 1. januar i år introduserte et system for egenretting og myndighetsfastsetting i forbindelse med skattemeldingen.

Litt forenklet kan man si at du eier ligningen eller skattemeldingen din i tre år. Selv om du får skatteoppgjøret som vanlig, så kan du i løpet av disse tre årene når som helst logge deg inn i Altinn og føre opp inntekts- eller fradragsposter som du glemte i vår.

Egenrettingen skal da gi deg et nytt skatteoppgjør i tråd med endringene.

Fradragspostene er gjerne det umiddelbare man tenker på, men ikke glem inntekt og formue. Dersom du opplyser om uteglemt inntekt eller formue på eget initiativ kan ikke skattemyndighetene gi deg tilleggsskatt senere.

Avviker skatteoppgjøret fra skattemeldingen?

Hvis skattemyndighetene har gått gjennom skattemeldingen din og funnet at det er grunnlag for endringer, har de truffet et vedtak om såkalt myndighetsfastsetting.

Hvis de har funnet grunnlag for slike endringer, skal du i tilfelle ha mottatt varsel om at Skatteetaten vil endre opplysningene. Har du ikke mottatt varsel, er det en egen grunn til å klage på fastsettingen.

Hvis Skatteetaten gjør endringer, er de pliktige til å informere deg. Det skjer ved at du skal ha fått et eget brev om det eller det fremgår som en merknad på skatteoppgjøret ditt.

Dersom du etter å ha sjekket skatteoppgjøret kommer frem til at du bør klage på det, må du sende inn en klage. Her gjelder det noen viktige regler:

  • Klagen må være sendt innen seks uker etter at vedtaket ble truffet eller (hvis du ikke har fått eget vedtak) – seks uker etter at skatteoppgjøret ble sendt deg.
  • Klagen må fylle lovens krav til form og innhold.

Det viktigste her er at du ikke sender klagen for sent. Bommer du på klagefristen, og sender klagen etter at den er utløpt, har ikke skattemyndighetene plikt til å vurdere klagen din. Ser du at det blir dårlig tid, må du søke om fristutsettelse innen utløpet av fristen.

Klagen regnes som sendt i rett tid når du kan godtgjøre at den er sendt innen fristens utløp. Det er altså tidspunktet du sender klagen på som er avgjørende – ikke tidspunktet Skatteetaten mottar klagen.

Det er flere måter å sende inn klagen på, men en grei tommelfingerregel er at klagen sendes elektronisk til skattemyndighetene, via kontaktskjemaet som er tilgjengelig på Skatteetatens nettsider, slik at kommunikasjonen blir sporbar elektronisk.

Krav til innhold i klagen

Det er som nevnt visse krav til form og innhold når du sender inn en klage. Du trenger ikke å bli skremt av disse, det som kreves er at klagen inneholder «bestemte påstander og redegjøre for de forhold påstandene bygger på». Med litt enklere ord vil dette si at du må skrive hva du mener skal endres i skatteoppgjøret og du må begrunne hvorfor.

Du vil kunne utdype klagen senere, men vår anbefaling er at du på et tidlig tidspunkt får med alle argumenter i saken og legger ved all dokumentasjon som støtter dette. Det vil kunne spare deg for en lang saksbehandling, og i tillegg kan du også bli nektet å fremlegge ny dokumentasjon i en eventuell senere rettssak.

Det er derfor viktig at du allerede i klagen gir skattemyndighetene alle opplysninger som kan ha betydning for fastsettingen. Er du i tvil, be om bistand. Det kan ofte lønne seg å få litt hjelp i forkant av en klage fremfor å måtte bruke mye tid i etterkant.

Er du i tvil om hvor mye dokumentasjon som skal vedlegges klagen, kan du i klagen nøye deg med å vise til den dokumentasjonen du har og at denne kan fremlegges dersom skattemyndighetene ønsker det. Dette kan jo særlig være praktisk hvis du har mange bilag.

Restskatten må betales

Du kan, dersom det er ønskelig, også gå rett til domstolen med saken din – uten å ta veien innom en klagesak. Det krever at du tar ut et søksmål mot Skatteetaten, og i så tilfelle må det reises innen seks måneder.

Selv om du klager på fastsettingen eller et vedtak, så må du betale restskatten innen de fastsatte frister. I de tilfellene hvor restskatten skyldes at skattekontoret har begått en feil eller det er helt åpenbart at det kommer til å bli foretatt en endring som medfører at restskatten bortfaller, bør du forsøke å få skatteoppkreveren med på en betalingsutsettelse.

Du kan også be om utsettelse til klagen er ferdigbehandlet, og i alle tilfeller kan ikke tilleggsskatt innkreves før endelig vedtak foreligger.

Trenger du hjelp?

Ikke sjelden vil det være regningsvarende med advokatbistand i slike prosesser, og da kan man spare tid og penger ved å innhente slik bistand på et tidlig stadium. Trenger du hjelp? Da kan du kontakte SBF Skatteadvokater på telefon 45 95 61 71 eller send oss en epost på sbf@skatt.no